Hopp til innhold
Fagartikkel

Det i presenteringssetninger

Hvorfor er det riktigere å si "Det står ei dame i døra" enn "Ei dame står i døra" på norsk? Her kan du lære mer om presenteringssetninger.
En fugl som har fargene oransje, grått og svart sitter på ei grein. Fuglen har et rødt bær i munnen. Foto.
"Det sitter en fugl i treet." Hvorfor er dette en vanlig norsk setning? Hva gjør egentlig ordet "det" i denne setningen? Bilde: Tore Wuttudal / CC BY-NC-SA 4.0

Før du leser

Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i teksten:


Subjekt
Subjekt er den som utfører en handling i en setning. I setningen "Muhammed drikker vann" er "Muhammed" subjekt.
Presenteringssetninger
En presenteringssetning er en setning der ordet "det" blir brukt til å vise til ny informasjon. I setningen "Det sitter ei jente i stolen" blir ordet "det" brukt til å "ei jente" som ny informasjon.
Formelt subjekt
Når ordet "det" blir brukt som subjekt i setningen, kaller vi det for formelt subjekt. For eksempel er "det" formelt i setningen "Det sitter ei jente i stolen."
Egentlig subjekt
Det egentlige subjektet i setningen "Det sitter ei jente i stolen" er "ei jente". Det er dette setningsleddet "det" viser til.

Dette er en del av en læringssti om det-setninger. Gå til fagartikkelen "Det-setninger" for å finne første steg i stien.

Hva er presenteringssetninger?

Presenteringssetninger er setninger der "det" står på den plassen subjektet pleier å ha i setningen. Vi pleier å bruke presenteringssetninger når vi kommer med ny informasjon:

  • Det står en mann utenfor døra.

  • Det kommer fire gjester på festen i kveld.

  • Det sitter en hund i vinduet.

I den første setningen er "en mann" ny informasjon, i den andre "fire gjester" og i den siste "en hund".

Hvorfor presenteringssetninger?

Så er spørsmålet: Hvorfor bruker vi presenteringssetninger på norsk? Hvorfor sier vi ikke:

  • En mann står utenfor døra.

  • Fire gjester kommer på festen i kveld.

  • En hund sitter i vinduet.

Disse setningene er ikke feil, men det er nok vanligere å lage presenteringssetninger enn å sette subjektet først, slik det blir gjort her. Årsaken er at vi ikke pleier å ha ny informasjon først i setninger på norsk.

Prøv å oversette de tre setningene over til førstespråket ditt. Er det vanlig å sette ny informasjon først? Sammenlikn med norsk.

Formelt subjekt og egentlig subjekt

På norsk pleier ikke ny informasjon å stå som subjekt i setningen. I stedet blir "det" brukt som subjekt. Når vi gjør dette, kaller vi "det" for formelt subjekt og den nye informasjonen for "egentlig subjekt":

  • I setningen "Det kommer ei lita jente på besøk" er "Det" formelt subjekt og "ei lita jente" egentlig subjekt.

  • I setningen "Det begynner en ny gutt i klassen" er "Det" formelt subjekt og "en ny gutt" egentlig subjekt.

  • I setningen "Det er fire år til neste valg" er "Det" formelt subjekt og "fire år til neste valg" egentlig subjekt.

Hvordan ville du sagt setningene over på førstespråket ditt? Sammenlikn med norsk.

Det viktigste er at du ser på hvordan ny informasjon blir presentert.

Gå videre i læringsstien for å øve deg på å lage presenteringssetninger.

Relatert innhold

Oppgaver og aktiviteter
Øv på presenteringssetninger

Presenteringssetninger med "det" er vanlig i norsk. Her skal du øve deg på slike det-setninger.