Hopp til innhold

Fagstoff

Fagforeninger

Halvparten av ansatte i Norge er medlem i ei fagforening. Fagforeninger er sammensatt av arbeidere fra samme yrke eller bransje. De fremmer medlemmenes interesser overfor arbeidsgiverne og bistår i konflikter og forhandlinger, så medlemsskap i ei fagforening er noe du bør vurdere.

Fagforeningshistorie

Fagforeninger kom som et resultat av stor skjevfordeling i makt mellom arbeiderne og arbeidsgiverne ved starten av den industrielle revolusjonen. De ansatte var sårbare for hva arbeidsgiverne bestemte. Samfunnet hadde heller ikke sikkerhetsnettene gjennom lovverk eller støtteordninger for arbeidsløse som vi er vant med i dag. Arbeiderne kunne enkelt sparkes og hadde få ressurser å kjempe tilbake med. Dette kunne inkludere lange arbeidsdager på opp til atten timer, seks dagers arbeidsuke, ingen ferie, ingen alderspensjon og ingen beskyttelse mot oppsigelse eller støtte ved skade på arbeidsplassen.

Sju menn i dress og med hatt. Fire av dem sitter på stoler, de tre andre står bak med en  fane som det står "Hjula mandl. arbeiderforening" på. Svart-hvitt foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Ved å organisere seg kunne arbeiderne legge press på arbeidsgiverne gjennom streiker og fellesforhandlinger. Dette utjevnet noe av maktforskjellen mellom partene og har siden da gitt store forbedringer i arbeidstakernes arbeidssituasjon.

Den første fagforeninga i Norge, Norges Farmaceutiske forening, ble stiftet i 1858.

Fra 1883 begynte fagforeningene å gå sammen i større sammenslutninger som etter hvert utvidet seg til det vi i dag kaller hovedorganisasjoner. Disse kunne kjempe for forandringer på landsnivå og påvirke politikken. Mye av dagens lovverk som regulerer og beskytter ansatte, er direkte eller indirekte et resultat hovedorganisasjonenes kamp. Eksempler på dette kan på dette er arbeidsmiljøloven, som ble vedtatt i 1977, og sykelønnsordningen, som ble innført i 1978.

Arbeidsgiverorganisasjoner

Parallelt med arbeidstakernes organisering begynte arbeidsgiverne også å organisere seg i arbeidsgiverforeninger, landsforeninger og senere hovedorganisasjoner. Norsk Arbeidsgiverforening ble etablert i 1900. I dag fungerer disse foreningene som motpart til arbeidstakernes hovedorganisasjoner.

I modellen under kan du se oppbygginga av hierarkiene vi har både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Partene forhandler, men hovedsakelig på det samme nivået. Hovedorganisasjonene forhandler altså med hverandre, men sjelden direkte med den andres fagforening eller landsforening.

To pyramider illustrerer henholdsvis arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Øverst er hovedorganisasjonene, i midten er fagforeninger og landsforeninger, og nederst er medlemmer og bedrifter. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hovedorganisasjonen Unio (for arbeidstakere) lagde i 2013 filmen "Hva har fagbevegelsen egentlig gjort for oss? En sint Nils Ole Oftebro gir svaret". Se Unios film på YouTube.

Lærte du noe nytt?

Hva kan fagforeninger hjelpe deg med?

  • Fagforeningene forhandler tariffavtaler som regulerer arbeidstid, lønn og andre framforhandlede ordninger.

  • Tillitsvalgte i fagforeninger kan delta på jobbintervjuer og andre krevende møter med arbeidsgiver.

  • Fagforeningene bistår ved lokale lønnsforhandlinger.

  • Mange fagforeninger tilbyr gratis juridisk bistand i arbeidsrelaterte saker.

  • Mange fagforeninger har forhandlet fram rabatter på forsikringer og lignende.

Hva krever medlemskap av deg?

  • De som er medlemmer i ei fagforening, betaler en kontingent. Noen steder trekkes den av lønnen din, andre steder betaler du direkte inn til fagforeninga.

  • Det er klubbmøter flere ganger i året, som medlemmene bør delta på.

  • Hvis fagforeninga går ut i streik og det blir bestemt at du skal streike, må du legge ned arbeidet og delta som streikevakt. Dette betyr tap av lønn, men fagforeninga vil forsøke å dekke tapte inntekter for sine medlemmer fra en streikekasse. Du er likevel ikke garantert full dekning av tapte inntekter.

De fleste yrker har flere mulige fagforeninger. Finn dem som er relevante for ditt arbeidsfelt.

Hvis du allerede er ansatt, er det lurt å sjekke hvilke fagforeninger som har lokalklubb på din arbeidsplass.

Kilder

Gisle, J., Stokke, T. Aa. & Thingsaker, B. (2021, 19. oktober). Fagforening. I Store norske leksikon. https://snl.no/fagforening

Mathisen, G. (2017, 31. august). Opp- og nedturer i fagorganiseringens historie. Delta. https://www.delta.no/aktuelt/opp-og-nedturer-i-fagorganiseringens-historie

Gjesdal, S. (2005). Sykefraværets utvikling i Norge 1975–2002. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(6), 742–745. https://tidsskriftet.no/2005/03/aktuelt/sykefravaerets-utvikling-i-norge-1975-2002

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Tron Bårdgård og Cecilie Lund.
Sist faglig oppdatert 10.02.2022

Læringsressurser

Lærlingtida

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter