Arbeidstid og overtid

Arbeidstid er primært regulert gjennom arbeidsmiljøloven § 10-4.

For personer under 18 år beskriver arbeidsmiljøloven § 11 noen ekstra beskyttelser og begrensninger, blant annet med forbud mot nattarbeid og overtid.

Arbeidstid løses på forskjellige måter avhengig av yrke og bedriften. Som lærling vil du følge arbeidstida i bedriften.

Tariffavtaler og lokale avtaler er vanlig og påvirker både arbeidstid, lønn og arbeidsforhold. Slike avtaler skal ikke gi den ansatte dårligere betingelser enn minstebestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Vi deler arbeidstid i to hovedkategorier: alminnelig arbeidstid og overtid. Den alminnelige arbeidstida er den vanlige planlagte arbeidstida.

Noen ganger krever enkeltsituasjoner eller perioder merarbeid utover den alminnelige arbeidstida. Dette kalles overtid, og egne regler og fastsatt overtidsbetaling gjelder her.

Arbeidstida kan legges opp på flere måter. De vanligste måtene er normalarbeidstid, skiftarbeid og turnusarbeid.

Det vanligste er at arbeidet skjer på dagtid mandag til fredag, for eksempel mellom klokka 08–16. Dette kalles normalarbeidstid.

Arbeidsmiljøloven § 10-4 begrenser alminnelig arbeidstid til maks 9 timer i løpet av et døgn og maks 40 timer arbeidstid i løpet av syv dager.

Arbeidstida kan være kortere, for eksempel 7,5 timer per dag og 37,5 timer per uke. Da har bedriften enten en tariffavtale, en avtale mellom arbeidsgiverorganisasjon og fagforbund, eller en lokal avtale, en avtale mellom bedrift og arbeiderne i bedriften.

Fleksibel arbeidstid

Fleksibel arbeidstid er en ordning som lar den ansatte flytte rundt på arbeidstid ved behov, for eksempel ved å jobbe mer i perioder og ta ut avspasering i andre. Det kan også være mulig å flytte arbeidsdagen fram slik at man jobber fra 09–17 i stedet for 08–16.

Arbeidsmiljøloven § 10-2 krever at bedrifter skal legge til rette for fleksibel arbeidstid der dette ikke skaper vesentlige ulemper for bedriften. Dette gjør at vi i dag for det meste har fleksibel arbeidstid innen normalarbeidstidjobber.

Bedrifter med fleksibel arbeidstid vil ofte ha en kjernetid, dette er en del av arbeidsdagen der alle ansatte må være på jobb. Dette kan være for å sikre at møter kan gjennomføres, eller at det er ansatte tilgjengelig for kundehenvendelser.

Skiftarbeid har sin rot i industrien der produksjonen gikk for fullt det meste eller hele døgnet. I noen tilfeller ble skiftarbeid brukt for å maksimere produksjonen, og i andre tilfeller, som på et smelteverk, var det upraktisk eller umulig å stoppe prosessene.

Innen skiftarbeid er bemanningsbehovet likt gjennom dagen, kvelden og noen ganger også natta. Ansatte vil som oftest arbeide på et skift (som natt) for en periode, og så går de over til et annet skift eller en friperiode. På den måten fordeles de ubekvemme arbeidstidene jevnt mellom de ansatte.

Det er i regelen tillegg i lønn for skiftarbeid i ubekvemme arbeidstider som kveld, natt, søndager og helligdager. Skiftarbeidere har som oftest 35,5 timers arbeidsuke.

Turnusarbeid brukes i bedrifter der arbeidet går gjennom døgnet, men der behovet for arbeidskraft varierer.

Et eksempel på dette er sykehjem. Sykehjem har døgnbemanning, men de fleste ansatte arbeider på dag- og ettermiddagstid, og bare noen få arbeider om natta.

Det finnes flere varianter av turnuser. For eksempel kan en turnusperiode gå fra to til åtte uker. I en slik turnus kan arbeidsbelastningen og vakttypene variere mye. Ei uke kan ha mange vakter på ubekvemme tidspunkter, mens den neste uka har få eller ingen vakter.

De forskjellige vaktene i turnusen kan fordeles jevnt mellom de ansatte, men det er også vanlig at noen ansatte hovedsakelig har kveldsvakter eller nattevakter.

I helsevesenet er det vanlig at lærlinger ikke har nattevakter i begynnelsen siden de trenger oppfølging og nattevakter må kunne jobbe mye selvstendig.

Det er tillegg i lønn for turnusvakter med ubekvemme arbeidstider, som kveld, natt, søndager og helligdager. Turnusarbeider har som oftest 35,5 timers arbeidsuke.

Overtid er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-6.

I noen situasjoner, for eksempel hvis bedriften plutselig får spesielt høy aktivitet eller en eller flere kollegaer er syke, kan det være nødvendig at du arbeider overtid. Overtid må avtales med arbeidsgiver, og det er strenge grenser for hvor mye overtid som er tillatt.

Overtid starter når du arbeider mer enn 9 timer på en dag eller 40 timer per uke. For ansatte med tariffavtale kan timetallet være lavere, for eksempel 7,5 timer per dag og 37,5 timer per uke.

Loven krever at det er et "særlig og tidsavgrenset behov" for at overtid skal kunne brukes. Bedriften kan dermed ikke bruke overtid som alternativ til å ha det nødvendige antallet ansatte i normalsituasjoner. Dessverre er det nok mange tilfeller der overtid brukes i for stor grad og bedrifter i praksis bryter loven.

Du kan pålegges å arbeide overtid av arbeidsgiver. Det vanlige er at arbeidsgiver spør om frivillige, og at overtid da avtales mellom partene.

Lønn ved overtid

Overtid skal betales med minst 40 prosent tillegg på lønn. Tariffavtale kan gi høyere satser.

Det er mulig å ta ut overtidstimer som avspasering senere, men 40-prosent-tillegget skal utbetales.

Som lærling skal du lønnes som ufaglært og i tillegg ha 40 prosent av dette når du arbeider overtid. Dette gir dermed en høyere lønn (spesielt i starten av lærlingløpet) enn den vanlige lønna.

Under er et enkelt eksempel på utregning av overtidsbetaling hvis timelønna for ufaglært er 200 kroner og overtidsbetalinga er 40 prosent. Timelønna varierer mye, og overtidssatsen kan også være forskjellig, så du må regne dette ut for ditt eget yrke og din situasjon.

Det er begrenset hvor mye overtid du har lov til å arbeide. Dette er både per uke, per måned og per år. Begrensingene vil variere mellom forskjellige yrker, og om bedriften har tariffavtale eller ikke.