Hopp til innhold

Fagstoff

Hvis læretida ikke går som planlagt

Læretida er vanligvis to intensive år, med mye jobbing og mye læring. Dessverre kan mange hendelser påvirke læretida negativt. Da er det viktig å kjenne til lovverk og håndtere situasjonene som oppstår, i tett dialog med lærebedrift, opplæringskontor, fylket og andre offentlige instanser.
To personer trekker i hver sin ende av et tau. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

I teksten under går vi gjennom noen problemer og situasjoner som kan føre til at læretida ikke går som normalt.

I en slik situasjon vil du trenge veiledning og støtte. Opplæringskontoret, bedriftens verneombud, fagforeningsrepresentant, fylkeskommune og Nav er alle aktører som du kan kontakte for å få hjelp.

Kontraktrelasjonen mellom bedrift og lærling

Som lærling har du to avtaler med lærebedriften. Lærekontrakten din inneholder detaljer om opplæringa. Den er regulert av opplæringsloven. I tillegg har du en arbeidskontrakt som er regulert av arbeidsmiljøloven. Denne omhandler arbeidsforholdet med bedriften.

Arbeidskontrakten kan ikke heves (avsluttes) med mindre du allerede har avsluttet lærekontrakten. Lærekontrakten kan heves hvis både du som lærling og lærebedriften er enig om at det er best. I situasjoner der det er uenighet, er det fylkeskommunen som gjør endelig vedtak etter å ha hørt fra begge parter.

Lærlinger har et sterkt stillingsvern, men også mye egenansvar. Både atferd og ulike situasjoner kan resultere i at lærekontrakt og arbeidskontrakt blir hevet.

Sykefravær

Syk jente ligger i seng og har medisiner på nattbordet. Foto.

Som lærling har du de samme rettighetene og ansvaret ved sykdom som andre ansatte. Du må varsle arbeidsgiver og levere egenmelding, og dersom sykefraværet varer lenger enn et par dager, bør du skaffe sykemelding fra lege.

Fravær på grunn av sykdom er noe vi alle opplever, og bedriften du arbeider for, vil ha rutiner for hvordan dette skal meldes og håndteres. Det er lurt å kjenne til disse rutinene før du blir syk.

Du skal få lønn som vanlig under sykemelding.

Lengre sykefravær

Langt sykefravær, det vil si mer enn en måned, er mer problematisk for lærlinger enn for andre ansatte. Som lærling har du bare to år til å få gjennomført en omfattende opplæring og praksis. Langt sykefravær kan derfor sette læretida i fare, og det er viktig å ha tett kontakt med lærebedrift og opplæringskontor.

I situasjoner med langvarig sykefravær er mange bedrifter villige til å forlenge læretida slik at du til sammen får de to årene med praksis som du trenger, for å kunne gå opp til fagprøven. Men bedriften er ikke pålagt å forlenge læretida. I tilfeller der det ikke er mulig å utvide læretida innad i bedriften, er det fylkeskommunen som har ansvar for å finne andre løsninger.

Nedbemanning, permittering og streik

Lærlinger kan bli oppsagt på grunn av nedbemanning eller bli midlertidig permittert. Dette kan for eksempel skje dersom bedriften mister kontrakter og må redusere aktiviteten. I slike tilfeller vil opplæringskontor og fylkeskommune ha et ansvar for å sikre alternativ læreplass for resten av læretida.

Streik

Ei gruppe mennesker står ute og hører på en mann som snakker. De har gule vester med påskriften "streik". Foto.

Lærlinger blir sjelden tatt ut i streik, og bedriften skal så langt det er mulig, forsøke å opprettholde opplæringen som normalt. Hvis dette ikke går, kan lærlingen, med syv dagers varsel, bli permittert.

Hvis bedriften er i streik, er det viktig at lærlingen gjør sine normale arbeidsoppgaver og ikke blir satt til å gjøre andres oppgaver. Om du er usikker, bør du ta opp dette med fagforeningen eller bedriftsledelsen.

Graviditet og foreldrepermisjon

Kvinne holder opp en graviditetstest. Foto.

Lærlinger som blir gravide eller får barn i læretida, er beskyttet av arbeidsmiljøloven på lik linje med andre ansatte.

I utgangspunktet skal lærlingen returnere til lærebedriften for å fullføre læretida etter at foreldrepermisjonen er fullført, men i noen tilfeller er det ikke mulig for bedriften. Fylkeskommunen blir da involvert og må samtykke i at lærekontrakten heves. Da vil fylkeskommunen ha plikt til å hjelpe lærlingen med å finne ny læreplass.

Tilrettelegging ved graviditet

De fleste arbeider gjennom stort sett hele graviditeten, men det kan være behov for å tilpasse arbeidssituasjonen. Bedriften er pålagt å legge til rette for den gravide så langt dette er praktisk mulig. Dialog mellom partene er viktig for finne gode løsninger.

Permisjon og foreldrepenger

Før fødselen har mor rett til å ta ut svangerskapspermisjon. Både mor og far har rett til fødselspermisjon etter fødsel. Til sammen har foreldrene rett til nesten 12 måneders permisjon (49 uker ved 100 prosent uttak).

I opp til tre uker av svangerskapspermisjonen (før fødsel) og gjennom fødselspermisjonen har foreldrene rett på foreldrepenger fra folketrygden. Man søker gjennom Nav.

Denne teksten går ikke i dybden på rettighetene du har ved graviditet. Oppdatert og detaljert informasjon kan du finne på nettsidene til Nav og Arbeidstilsynet.

Du finner mer informasjon og lenker om temaet i Altinns artikkel Rettigheter ved graviditet, fødsel, adopsjon og omsorg for små barn.

Ensidig heving av lærekontrakt

I utganspunktet kan lærekontrakten kun heves hvis begge parter er enige. En ensidig heving er likevel tillatt om en av partene kan, med forankring i loven, begrunne behovet for å heve lærekontrakten og arbeidskontrakten.

Utdrag fra opplæringsloven § 4-6

Etter samtykke frå fylkeskommunen kan kontrakten hevast av både lærebedrifta og av lærlingen, praksisbrevkandidaten, lærekandidaten eller kandidaten for fagbrev på jobb dersom

  1. den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brott på pliktene sine i arbeidsforholdet

  2. ein av partane viser seg ute av stand til å halde fram i læreforholdet, eller

  3. lærlingen, praksisbrevkandidaten, lærekandidaten eller kandidaten for fagbrev på jobb skriftleg seier frå at det er ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde fram ut kontrakttida

Hva ligger i uttrykkene "vesentlege brott" og "ute av stand til å halde fram i læreforholdet"? Det finnes det ikke noe enkelt svar på. Det kan være enkelthendelser som er så alvorlige at arbeidsforholdet ikke kan fortsette, eller det kan være mindre gjentagende hendelser som ikke blir forbedret.

Eksempler på forhold som kan føre til heving av kontrakten er når lærlingen ikke klarer å utføre arbeidet sitt uten direkte oppsyn, ikke møter opp til riktig arbeidstid, har uakseptabel adferd eller er ute av stand til å gjøre oppgavene som yrket innebærer.

Kilde

Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Tron Bårdgård.
Sist faglig oppdatert 09.03.2022

Læringsressurser

Lærlingtida

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter