Tørråte og andre potetsjukdommer

Potettørråte regnes for å være den viktigste sjukdommen på potet både i Norge og i verden for øvrig. Det er en soppliknende organisme som i verste fall kan ødelegge hele avlinga. Tørråte finnes over hele Norge der det dyrkes potet. Soppen kan også angripe tomat.

The Great Famine

Irland ble rammet av en voldsom sultkatastrofe i 1845–49, på irsk kalt An Gorta Mòr. De antar at mellom 1 og 3 millioner mennesker sultet i hjel. I årene som fulgte, utvandret mange til USA, og Irlands befolkning ble halvert fra 8 til 4 millioner fram mot 1930. Den utløsende årsaken til hungersnøden var feilslåtte potetavlinger. Den irske befolkningen baserte kostholdet sitt på poteter, og følgene ble katastrofale. I ettertid viste det seg at det var tørråtesoppen som ødela potetavlingene.

Hvordan sprer tørråtesoppen seg?

Tørråte sprer seg med sporer som kan fraktes med vind over lange avstander fra potetåker til potetåker. Soppen kan også overvintre i smittede poteter i jorda eller i poteter som er kastet i komposten. Dersom du tar settepoteter fra fjorårets avling, kan disse være smittet, derfor er det viktig at du kjøper sertifiserte settepoteter som er garantert friske.

Hvordan opptrer tørråte?

Det første synlige tegnet på at potetplantene dine er angrepet av tørråte, er brune flekker på bladverket. På undersida av bladet dannes det et grått belegg. Dette er sporene til soppen. Soppen sprer seg videre inn i stengler, og hvis forholdene er gunstige for soppen, vil alt det grønne på potetplantene råtne. Som navnet tilsier er dette en tørr råte, vanligvis tenker vi på råte som bløt og klissen, men slik er altså ikke tørråte.

Etter hvert angripes knollene, og det blir dannet brunaktige flekker eller områder på dem. Dette sprer seg videre inn i knollene, og dette fortsetter også etter høsting. Når tørråten først har spredd seg til knollene, er det svært lite vi kan gjøre.

Hvordan bekjempe tørråte?

Det er ikke mulig å bekjempe tørråtesoppen når den først har kommet inn i åkeren vår. Men vi kan gjøre tiltak for å forhindre at soppen får gode vilkår, og planlegge slik at vi får høstet knollene før de blir ødelagt av soppen.

• Bruk sertifiserte settepoteter. Kjøp settepoteter som er garantert friske og fri for smitte i stedet for å bruke settepoteter fra egen avling.

• Bruk mest mulig resistente sorter. Det finnes sorter som er mer resistente mot tørråte enn andre.

• Lysgro potetene før setting. Lysgroing gir tidligere modning, og du får høstet før knollene angripes.

• Vekstskifte. Ikke dyrk poteter på samme sted år etter år, det øker faren for smitte i jorda.

• God hypping. God hypping gjør at knollene dekkes godt med jord, og dette forhindrer soppsporene i å angripe knollen direkte.

• Tidlig setting. Får du satt potetene tidlig, kan du høste tidlig og helst før knollene angripes.

• Kjemisk behandling med plantevernmidler. Det finnes kjemiske plantevernmidler som kan sprøytes forebyggende. Om soppen først er i åkeren, finnes det i dag ingen midler som tar livet av soppen.

Virus

Det finnes mange virussjukdommer som kan angripe potet. Har du virus i potetåkeren, vil det vise seg ved redusert vekst og at bladene krøller seg og ofte får brune flekker. Vanligvis starter det i små områder på åkeren, kanskje bare enkeltplanter. Avlinga påvirkes lite det første året, men reduseres år for år etter hvert som viruset sprer seg. Dersom du ser enkeltplanter i åkeren din som har tydelig misvekst, kan det være lurt å fjerne disse for å forhindre videre smitte. Bruk sertifiserte settepoteter, disse er fri for virussmitte.

Det finnes et utall varianter av skurv på potet. Noen er forårsaket av bakterier, andre av sopp. Skurv viser seg som blærer, flekker eller misfarging på skallet. Kvaliteten på knollene kan bli dårligere, og de ser ikke så fristende ut på middagsbordet. Vanlige skurvtyper som gir skade på potetene her i landet, er svartskurv, blæreskurv, flatskurv, vorteskurv og sølvskurv.

Bløtråte er forårsaket av bakterier. Skadene av bløtråte er først og fremst et problem etter at potetene har blitt høstet og ligger lagret. Blant annet angripes potetknoller som har fått sår under høsting. Inne på lageret sprer råten seg til andre knoller i lagerkassene.

Stengelråte er en variant bløtråte der bakteriene angriper nedre del av stengelen ute på åkeren. Dårlig drenert og fuktig jord øker sjansen for stengelråte. Forebyggende tiltak mot bløtråte er å bruke friske settepoteter, luke bort angrepne planter i åkeren, ha god drenering, behandle potetene forsiktig ved opptak og ha gode lagringsforhold.