Jordarbeiding, gjødsling og setting

Potetene trives best i godt drenert, løs jord med god struktur. Det betyr at vi må harve djupt, helst 20–30 cm ned. Mange benytter også fres for å få luftig jord. Du må være litt tålmodig på våren slik at jorda er laglig før du starter med jordarbeidinga. Starter du for tidlig, blir det mye klumper, og sjansen for jordpakking øker.

Potet kan dyrkes i all slags jord, men noen jordtyper er bedre egnet enn andre. Den beste potetjorda er uten stein, godt drenert, har god struktur og gir god tilgang på både luft og vann.

• Stiv leirjord egner seg dårlig, både fordi den er litt kompakt og fordi mye jord klistrer seg til potetene og blir med inn på lager. Dette svekker lagringsevnen for potetene.

• Sandjord er i utgangspunktet næringsfattig og tørkesvak, så her må du følge godt med på næringsstatusen og behovet for vanning.

• Morenejord med mye stein kan egne seg, men krever litt mer arbeid fordi stein må fjernes enten ved manuell plukking eller maskinelt. Mye stein øker sannsynligheten for deformerte eller ødelagte knoller.

Utgangspunktet for hvor mye du skal gjødsle, avhenger av næringsstatusen i jorda og hvor stor avling du forventer. Du får mest effekt av gjødsla hvis den plasseres nærmest mulig settepotetene.

Balansert gjødsling

Vi ønsker ei balansert gjødsling, det betyr at plantene får tilgang på den næringa de forbruker gjennom sesongen. Du må altså tilføre mer gjødsel i næringsfattig jord enn i næringsrik jord for å oppnå samme avling. Det er økonomisk lite gunstig å gjødsle mer enn behovet, dessuten øker det risikoen for avrenning av næringsstoffer ut i bekker og vassdrag, noe som er uheldig for miljøet. For lite gjødsling kan gi både dårlig avling og nedsatt kvalitet.

Jordanalyse og forventet avling

En jordanalyse forteller deg hva som finnes av næring i jorda. Hvor stor avling du kan forvente, avhenger av både klima, vekstforhold og sort. Det blir enklere å anslå forventet avling når du får litt erfaring og blir kjent med jorda og vekstforholdene der du bor.

Deltgjødsling

Det er enklere å oppnå balansert gjødsling dersom du fordeler den totale gjødselmengden på flere tidspunkter i sesongen. Dette kalles deltgjødsling og har etter hvert blitt vanlig både i potet- og korndyrking. Det generelle rådet er å tilføre omtrent 2/3 av den totale gjødselmengden ved setting, resten tilfører du når potetplantene begynner å danne knoller. Da vet du mer om hvor stor avling du kan forvente, og du kan gjødsle ut fra det. Det kan også være aktuelt å fordele gjødsla i tre omganger: ved setting, spiring og knolldanning.

Hvor mye skal du gjødsle?

Vi bestemmer ofte mengden gjødsel vi skal tilføre, ut fra mengden nitrogen vi ønsker. Gjødseltypene er sammensatt slik at mengden av de ulike næringsstoffene står i forhold til hverandre etter plantenes behov. Gjødseltyper til potet inneholder normalt mer kalium enn nitrogen fordi kalium er viktig for utvikling av potetknollene. For mye nitrogen til potetplantene gir stort og kraftig potetris, men få og små potetknoller.

Ei normal gjødsling til potet ligger mellom 8 og 10 kg nitrogen per dekar i en vekstsesong. Har du valgt en gjødseltype sammensatt for potet, får du samtidig tilført rundt 13–15 kg kalium per dekar.

Bruk av husdyrgjødsel i potet

I økologisk potetdyrking bruker vi husdyrgjødsel eller pellets godkjent for økologisk dyrking. I husdyrgjødsla frigjøres næringa relativt seint i sesongen, så seint at potetplantene kan være i ferd med å avslutte veksten. Store mengder husdyrgjødsel kan derfor være uheldig. Det anbefales 1–3 tonn husdyrgjødsel per dekar. Bruk minste mengde om du har husdyrgjødsel fra småfe da denne er rik på både nitrogen og kalium. Med gjødsel fra storfe kan du gi litt mer. Hønsegjødsel er ikke anbefalt fordi den er svært nitrogenrik.

Potene kan du sette både maskinelt og manuelt. Det finnes potetsettere som kan sette og gjødsle flere rader samtidig når de er montert på traktor. Har du et mindre areal med potet, kan du grave dem ned sjøl.

Vi bør vente til temperaturen i jorda er rundt 8 grader før vi setter potetene på våren.

Settedybde

Potetene skal settes 3–4 cm under flatt land. Med flatt land menes at radene er jevnet ut. Settepotetene i raden vil da være dekket med 7–8 cm jord.

Setteavstand

Setteavstanden er avstandene mellom potetene på samme rad. Avstanden varierer med sort, men 25–30 cm er vanlig.

Radavstand

Avstanden mellom radene må tilpasses traktoren og utstyret du har. Vanlig radavstand er 75–90 cm.

Svar på spørsmål om jordarbeiding og gjødsling av potet.