Lys

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Bjørn Rørslett

Med daglengde mener vi hvor mange timer vi har lys fra sola, og daglengden er viktig for plantenes utvikling. Her i Norge har vi det vi kaller lang dag på sommeren, da er det lyst i mange flere timer enn det er mørkt. Og jo lenger nord vi kommer, jo lengre blir dagen. På vinteren har vi kort dag, da er det lyst i færre timer enn det er mørkt.

To eksempler på faser i plantenes utvikling som styres av daglengde, er blomstring og bladfelling.

Blomstring

Hos mange planter er det daglengden som forteller plantene når de skal blomstre. Våre ville blomster er langdagsplanter, de blomstrer når dagen er lang, altså på sommeren. En periode med høy temperatur i desember vil ikke lure disse plantene til å blomstre, fordi dagen er for kort. Denne "daglengdekontrollen" er en slags forsikring de har, mot å blomstre til feil tid.

Bladfelling

Lauvtrærne som hører naturlig hjemme her, vil felle bladene når dagen blir kort nok. Sjøl om temperaturen er høy, vil de felle bladene. Dette er en forsikring mot at bladene fryser før treet har fått lagret næringa som finnes der. Våre lauvtrær trekker nemlig tilbake næringa i de grønne bladene når høsten kommer, det er årsaken til at bladene mister grønnfargen. Dersom de fryser grønne, mister treet mye næring.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Tore Wuttudal

I veksthusproduksjon er det ofte snakk om kortdags- eller langdagsplanter. Det er fordi vi i veksthuset kan lage langdag med kunstig lys når vi vil, for eksempel midt i desember. For å lage kortere dager om sommeren kan vi bruke duker for å dekke til plantene. Vi kan dermed "lure" plantene til å blomstre uavhengig av årstid.

Julestjerna – ei kortdagsplante

Et eksempel på ei plante vi kan lure til å blomstre når vi vil, er julestjerna. Det er ei kortdagsplante, der dagen må være kortere enn elleve timer for at den skal danne knopper og blomstre. Når produksjonen av julestjerner starter i august, er dagen lengre enn tolv timer. Da må gartneren legge en duk over plantene slik at de tror at dagen er kortere enn elleve timer. En slik duk kalles en kortdagsduk, og vi sier at vi gjennomfører en kortdagsbehandling.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Dag G. Nordsveen

Korn – ei langdagsplante

Kornet vi dyrker her til lands, er eksempel på langdagsplanter: De blomstrer når dagen blir lang og natta kort. I veksthuset kan vi manipulere kornplantene til å blomstre for eksempel i januar ved å forlenge dagen med ekstra lys. Det er neppe god økonomi i kornproduksjon i veksthus, men kornforedlerne utnytter denne muligheten når de jobber med å utvikle nye kornsorter. Timotei og rødkløver som vi dyrker i enga, er andre eksempler på langdagsplanter.

Planter som vokser i skyggen, eller i lite lys, forsøker å kompensere dette med å strekke seg etter lyset. Slike planter blir lange, tynne og lite robuste. Ved svært lite lys blir de i tillegg lyse på farge fordi det kreves lys når de skal danne det grønne klorofyllet. Vi sier at slike planter har en etiolert vekst. I de aller fleste tilfeller ønsker vi tette og kraftige planter. Da må vi sørge for at de har nok lys.

Begrenset bruk

Bilde: Science Photo Library