Fagstoff

Planter og næring

Planter trenger vann, lys og karbondioksid for å drive fotosyntese og dermed kunne bygge opp karbohydrater. I tillegg trenger de mineraler, som de tar opp fra jorda gjennom røttene.

Rot av ert med knoller med rhizobiumbakterier på. Foto. — Planter tar opp vann og næringsstoffer gjennom røttene. Mange belgvekster har i tillegg bakterieknoller på røttene. Bakteriene tar opp nitrogen (N₂) fra lufta og omdanner til det ammonium (NH₄⁺), som er en nitrogenforbindelse som planter kan ta opp. Bakteriene får i gjengjeld glukose fra planta.

Planter tar opp vann og mineraler gjennom røttene

Plantene får vannet de trenger, ved å ta det opp fra jorda via røttene. Røttene absorberer vann fra jorda gjennom små utvekster som kalles rothår, og transporterer vannet ut til cellene gjennom vedvevet.

Tverrsnitt og lengdesnitt av ei rot med navn på ulike deler. Spissen av rota er dekket av en rothette. Fra ytterst mot innerst har vi rothår, ytterhud, bark, innerhud. I kjernen av rota har vi en sentralsylinder som består av silvev og vedvev. Illustrasjon.

I vannet finnes det også næringsstoffer som plantene trenger, løst som ioner. Næringsstoffene som plantene trenger relativt store mengder av, kalles makronæringsstoffer. Eksempler er nitrogen, fosfor og kalium. Andre næringsstoffer, som jern og sink, trengs i mindre mengder. De kalles derfor mikronæringsstoffer. Plantene bruker næringsstoffene til å bygge opp større molekyler, for eksempel proteiner, DNA, RNA og klorofyll. De kan også være viktige for styringa av funksjonen til enkelte enzymer, i osmoregulering eller som signalstoffer.

Et tre tar opp mineraler via røttene. Illustrasjon. — Plantene trenger mange ulike næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. Stoffene er løst i vann i form av ioner og blir tatt opp via røttene. Eksempler på slike ioner er: nitrogen (NO₃^-), kalium (K⁺), klorid (Cl^-), jern (Fe²⁺), mangan (Mn²⁺), kalsium (Ca ²⁺), magnesium (Mg²⁺) og natrium (Na⁺).

Nitrogen fra lufta – med hjelp fra bakterier

Nitrogen er et viktig næringsstoff for plantene. Det inngår blant annet som byggestein i proteiner og DNA. Til tross for at lufta består av 78 % nitrogen, er ikke dette næringsstoffet nødvendigvis så lett å få tak i for plantene. Plantene har ikke mulighet til å omdanne nitrogengass fra lufta til nitrogenforbindelser som de kan nyttiggjøre seg, og de har derfor utviklet ulike tilpasninger. Erteplantene inngår for eksempel i et symbiotisk forhold med nitrogenfikserende bakterier som kan omdanne nitrogengass til biologisk tilgjengelige nitrogenforbindelser.

Plante med røtter som har knoller. Illustrasjon.

Mykorrhiza (sopprot) – planter og sopp samarbeider

Ei annen tilpasning for å få tak i næringsstoffer er å inngå et mutualistisk samliv med sopp. Når en sopp vokser i nærheten av ei plante, kan de tynne sopphyfene legge seg rundt eller vokse inn i planterøttene og danne det vi kaller mykorrhiza. Både planta og soppen har nytte av dette: Planta får lettere tilgang på vann og næringsstoffer (for eksempel fosfat, sink og kobber), mens soppen får glukose fra planta.

Sopphyfer er mye tynnere enn planterøtter. Derfor kan de trenge inn i mindre porer i jorda og få tak i vann og næringsstoffer som ellers ville vært utilgjengelige for planta.

Tre med røtter knyttet sammen med hyfene til en sopp. Illustrasjon. — De tynne sopphyfene kan trenge inn i røttene til et tre og gjør at de kan utveksle vann og næringsstoffer med hverandre.

Begreper

Mikronæringsstoffer: er næringsstoffer plantene trenger veldig små mengder av.
Makronæringsstoffer: er næringsstoffer plantene trenger større mengder av.
Mykorrhiza (sopprot): er et samarbeid mellom sopp og planter hvor soppen får glukose fra planta, mens planta får vann og mineraler "i bytte".
Mutualisme: er et samspill mellom organismer der begge parter har nytte av samspillet.
Nitrogenfikserende bakterier: er bakterier som kan ta nitrogengass fra lufta og omdanne det til nitrogenforbindelser som planter kan utnytte.

Oppgave. Sant eller usant?

Ta stilling til påstandene. Hva er sant, og hva er usant om planter og næring?

Kilder

Openstax (2018). Nutritional Adaptations of Plants. Hentet 21. oktober 2021 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/31-3-nutritional-adaptations-of-plants

Sirevåg, R. (2022, 18. februar). Belgplantebakterier. I Store norske leksikon. https://snl.no/belgplantebakterier

Universitet i Oslo. (2019). Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 21. oktober 2021 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/

CC BY-SASkrevet av Thomas Bedin, Hanne Hegre og Kristin Bøhle.

Sist faglig oppdatert 15.09.2023