Vann

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Science Photo Library, NTB scanpix

Planter består for det meste av vann, normalt 70–90 prosent. Mengden varierer litt mellom arter, mellom plantedeler og etter hvor i utviklinga planta er. Vannet holder planta oppreist og saftspent slik bladene kan fange inn mest mulig lys for å drive fotosyntesen.

Planter som er visne, mangler vann. For å forhindre ytterlige tap av vann gjennom transpirasjon lukker plantene spalteåpningene. Da vil de fleste prosessene i plantene etter hvert stoppe opp:

• Transporten av vann stopper fordi den i stor grad drives av transpirasjonen.

• Transporten av næringsstoffer vil stoppe fordi vannstrømmen stopper.

• Fotosyntesen stopper opp fordi

  • det mangler vann til første trinn, lysreaksjonen

  • det mangler $$ {\mathrm{CO}}_2$$ til andre trinn, calvinsyklus. Dette skyldes at plantene ikke får tatt opp $$ {\mathrm{CO}}_2$$ når spalteåpningene er lukket.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Science Photo Library, NTB scanpix

Transport av vann og næringsstoffer

I plantenes vedvev transporteres vann og næringsstoffer fra rota ut til vekstpunkter og blad. En viktig drivkraft for denne transporten er transpirasjon. Det aller meste av vannet plantene tar opp, fordamper nemlig ut igjen gjennom bladene. Dette skaper et undertrykk som trekker nytt vann opp.

Når det blir mangel på vann, lukker spalteåpningene seg for å unngå å miste mer vann. Da stopper transporten av vann og næringsstoffer opp.

Vann til fotosyntesen

En bitte liten del av vannet som plantene tar opp, trenger de i fotosyntesen. Vannet går inn i lysreaksjonen som er første trinn i fotosyntesen. Oksygenet som plantene avgir i fotosyntesen, det oksygenet som vi mennesker er helt avhengige av, er vann $$ \left({\mathrm{H}}_2\mathrm{O}\right)$$ som er spaltet i oksygen $$ \left({\mathrm{O}}_2\right)$$ og hydrogen $$ \left(\mathrm{H}\right)$$.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Marti M. Simonsen

Plantene vi dyrker, tar opp det aller meste av vannet gjennom rothårene på røttene. Hvis jorda er mettet av vann, vil det oppstå oksygenmangel i røttene. Dette hemmer respirasjonen i rota, og rotveksten stopper. Planter som står i dårlig drenert jord, får derfor et dårlig utviklet rotsystem.

I veksthuset, eller i stua hjemme, er det en fordel om vi lar jorda tørke opp mellom hver vanning. Da får vi bedre rotvekst og ei mer robust plante. Hvis planta står i konstant vannmettet jord uten tilgang på oksygen, vil den dø, og vi sier at den drukner.

Vannplanter

Det varierer mye mellom forskjellige arter hvor lite oksygen de kan tolerere, og vi finner ulike tilpasninger for å takle lite oksygen. Du har kanskje sett planter som vokser i små vann eller tjern? Gul nøkkerose er en av disse. Bladene ligger oppå vannflata, mens røttene ligger i vannet. De tar opp oksygen gjennom spalteåpningene i bladene og transporterer det i spesialutviklede kanaler ned til rota. Risplantene er et annet eksempel på planter med egen tilpasning. De dyrkes i godt vannmettet jord. De har en respirasjon som ikke trenger oksygen, de har nemlig anaerob respirasjon.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: H. Zell