Fagartikkel

Transport i planter

Planter må ha vann og næringsstoffer for å leve, vokse og formere seg. Disse stoffene blir transportert gjennom vedvev og silvev i plantene, ved hjelp av tre ulike krefter: osmose, kapillarkrefter og transpirasjon.

Svært høye trær strekker seg mot himmelen. Foto. — Redwood-trær vokser på vestkysten i USA og kan bli over 100 meter høye. Hvordan klarer trærne å transportere vann og andre stoffer så høyt opp? Bilde: Frank Krahmer / CC BY-NC-SA 4.0

To transportveier

Det er to transportveier i planta:

Gjennom silvevet. Her transporteres sukker fra fotosyntesen. Det går fra bladene og ut i vekstsoner som skudd og frukt eller ned i rota.
Gjennom vedvevet. Her transporteres vann og næringsstoffer fra rota ut til vekstpunkter og blad. Der brukes næringsstoffene til fotosyntesen og for å bygge planteproteiner. Næringsstoffene transporteres med vannet, og transporten stopper om det blir mangel på vann.

Tverrsnitt og lengdesnitt av ei rot med navn på ulike deler. Spissen av rota er dekket av ei rothette. Fra ytterst mot innerst har vi rothår, ytterhud, bark, innerhud. I kjernen av rota har vi en sentralsylinder som består av silvev og vedvev. Illustrasjon. — Næringsstoffer og vann transporteres inn i rota og videre gjennom vedvevet ut til andre deler av planta. Bilde: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0

Tre viktige krefter

Det er tre viktige krefter som gjør at plantene klarer å transportere vann og næring:

Osmose
Enkelt forklart er det slik at næringsstoffene først blir transportert inn. Dette gjør at konsentrasjonen av stoffer blir større inne i rota enn utenfor, og vann strømmer inn og oppover i rota, slik at forskjellen i konsentrasjon blir utjevnet (osmose).
Kapillarkreftene
Dette er kreftene som gjør at det er lettere å suge vann opp i et tynt sugerør enn i et tjukt sugerør. Vannet står høyere i tynne rør enn i rør som har større diameter. Både silvevet og vedvevet er veldig tynne rør, derfor virker kapillarkreftene på vannet.
Transpirasjon og undertrykk
Når vann fordamper fra blada, skapes et undertrykk som trekker vannet opp. Vann er polart. Det vil si at det har ei positiv og ei negativ side, en plusspol og en minuspol. Vi kan si at vannet på en måte er magnetisk, og at vannmolekylene henger sammen, pluss mot minus. Når vannet transporteres oppover i de tynne røra, henger vannmolekylene etter hverandre som perler på ei snor.

Kapillarkrefter gjør at væske suges opp i et tynt rør. Det virker krefter mellom vannmolekylene og veggen i røret (adhesjon) og krefter mellom de enkelte vannmolekylene (kohesjon). Video: Johan Vikan / CC BY-SA 4.0

Oppsummering av vanntransport i planter

Viktige begreper

Vedvev: transporterer vann og næring fra rota og opp i blad og skudd.
Silvev: er den delen av plantene som transporterer sukker fra produksjonsstedet og ut til plantedeler der sukkeret trengs.
Osmose: er når vann beveger seg fra et sted til et annet for å jevne ut konsentrasjonen av stoffer på to ulike steder.
Adhesjon: er ei tiltrekningskraft som virker mellom vann og ei overflate.
Kohesjon: er ei kraft som binder sammen vannmolekyler. Dette er sterke krefter som skyldes de sterke hydrogenbindingene mellom vannmolekylene.
Kapillarkrefter: gjør at væsker suges opp i porøse materialer. For eksempel vil du hvis du legger hjørnet av et håndkle i vann, se at vannet trekkes oppover i håndkledet. Det er summen av adhesjons- og kohesjonskreftene som utgjør kapillarkrafta.
Transpirasjon: vil si at vann fordamper fra overflaten på ei plante. Det meste av transpirasjonen skjer fra spesielle åpninger, såkalte spalteåpninger, i bladene. Transpirasjon er en konsekvens av at spalteåpningene må holdes åpne for at karbondioksid skal kunne diffundere inn i bladet.

Oppgave

Dra og slipp begrepa til rett del på planta.