Erter og bønner er en voksende varegruppe i Norge. Friske erter og bønner spises med eller uten belg og inneholder mer proteiner enn andre grønnsaker. Smaken er som regel mild med en undertone av sødme.
Et oppslagsverk om erter og bønner
Vi har mange varianter av erter og bønner. I denne presentasjonen kan du lære mer om de ulike sortene. Presentasjonen finnes i to versjoner, en interaktiv og en vanlig.
Et oppslagsverk om erter og bønner (ikke interaktivt)
Aspargesbønner
Aspargesbønner har små, runde og kjøttfulle skolmer som brukes hele. I Norge er det ofte størrelsen på skolmene som avgjør om de blir kalt brekkbønner eller aspargesbønner.
Aspargesbønner kan kokes, smørdampes, stues eller brukes i gryteretter.
Norsk sesong er august og september.
Borlottibønner
Borlottibønner er en type middels store bønner og en italiensk spesialitet. Belgen er rødspraglete, og frøene har røde tegninger. Når de kokes, går rødfargen over til grønt. Bønnene er dekorative i salater og som tilbehør til ulike retter.
Borlottibønner selges både som ferskvare og i tørket tilstand, og de går mest til restaurantmarkedet.
Bondebønner
Bondebønner blir også kalt hestebønner, bønnevikker eller fevesbønner. Den store belgen er lysegrønn eller gulbrun og fløyelsaktig innvendig. Den inneholder store, flate, lysegrønne bønner som er svært velsmakende. Det er bare de lysegrønne, nyreformede bønnene som skal spises, og ikke belgen. Norsk sesong er fra slutten av juli og ut august.
Belgen åpnes på langs, og bønnene plukkes ut. Ha vann i en kjele og tilsett salt. Kok bønnene i 3–5 minutter hvis du skal bruke dem i salater. Skal du lage stuing, bør de koke i 5–8 minutter. Skyll bønnene i kaldt vann for å stanse kokingen.
Brekkbønner
Brekkbønner har lange, runde eller ovale, grønne skolmer. Et godt tegn på kvalitet er at skolmene er sprø og knaser når vi brekker dem. Vi importerer brekkbønner fra Spania, Nederland, Italia og Frankrike om vinteren og produserer dem i Norge om høsten.
Tillaging av brekkbønner er enkelt. De kan kokes, smørdampes, stues eller tilsettes i gryteretter.
Kenyabønner
Kenyabønner blir også kalt haricots verts eller delikatessebønner, og de er en variant av brekkbønner som blir høstet tidlig. Dette er en sort lange, svært tynne bønner med mørkegrønne belger som vi koker hele.
Bønnene kan kokes, smørdampes, stues eller brukes i gryteretter. Kenyabønner er relativt dyre i innkjøp, og det er restaurantbransjen som bruker dem mest.
Meterbønner (yardbeans)
Meterbønner, eller yardbeans, har veldig lange belger som kan bli fra 35 cm til 70 cm lange. Allerede 60 dager etter såing begynner de å vokse. Bønnene vokser i par og blir plukket straks før de blir modne, da de er på sitt beste. Den vanligste sorten er grønn, men det finnes også mørkegrønne og brunrøde varianter. Meterbønner kommer opprinnelig fra Sørøst-Asia, der de vanligvis skjærer dem i mindre biter og bruker dem blant annet i wokretter. Bønnene er delikate med nøtteaktig smak og er helt uten strengel.
Meterbønner er ikke så vanlige å se i butikkene, og de blir for det meste solgt til storhusholdningsmarkedet.
Når vi skal bruke dem, skjærer vi dem vanligvis i mindre biter og har dem i wokretter eller andre kokte retter. De kan også skjæres opp i mindre biter og kokes som vanlige bønner.
Snittebønner
Snittebønner har lange, flattrykte, grønne skolmer som er egnet for snitting. Det er norsk produksjon om høsten og import fra Spania i perioden fra november til mars.
Runde sukkererter
Sugar snap er en rund sukkerert som også kalles nettopp rund sukkerert. Den kom til Norge på slutten av 1900-tallet og er i dag vår mest populære sukkerert.
Sugar snap er en krysning mellom sukkererter med tykke belger og margerter. Den har en fantastisk søt smak, og belgen er sprø, saftig og lite trevlete.
Hele belgen kan spises og er kjempegod som snacks, i salater, lettstekt eller kokt.
Sukkererter
Sukkererter kommer opprinnelig fra Vest-Asia, men dyrkes nå både i Norge, i Europa og i USA. Sukkererter er lysgrønne, flate belger med små, lite utviklede erter i. Konsistensen er sprø, og de er lette å knekke. Hele belgen kan spises, og smaken er god og søt. Mange tout, som de heter på fransk, betyr "spis alt". Sukkererter er den varianten av friske erter som blir mest omsatt her hos oss.
Sukkererter brukes mest rå i salater eller som snacks. Stilken og strengelen som ertene henger i, fjernes før bruk. Sukkererter kokes forsiktig i ca. 2 minutter, slik at de fremdeles er sprø, og serveres som delikat tilbehør til fjærfe- og kjøttretter. De egner seg også godt i wok og stuet sammen med gulrøtter, for eksempel servert til spekeskinke.
Voksbønner
Voksbønner har gule eller gulhvite skolmer med form og størrelse som brekkbønner. Voksbønner er òg noe flatere i fasongen enn aspargesbønner. Bønnene mangler klorofyll, og gulfargen forårsakes av fargestoffet xantofyll. Vi har norsk produksjon om høsten og import fra Nederland utenom norsk sesong.
Tørkede bønner
Bønner er modne frø av belgvekster. Det vanligste er å bruke tørkede bønner. De bør bløtlegges og kokes før de spises. Kokevannet skal ikke brukes.
Dyrking
Bønner kommer opprinnelig fra Peru, der inkafolket dyrket flere sorter. Fra 1600-tallet kjenner vi til dyrking av bønner i Norge. På den tida var det bare de tørkede frøene som egnet seg som mat. Seinere er det utviklet sorter hvor de umodne skolmene egner seg som grønnsak. Ut fra stadiet bønnene er høstet på, skiller vi mellom frøbønner (tørre bønner, brune og hvite bønner) og skolmbønner. I Norge dyrker vi mest skolmbønner. Det meste som dyrkes, går til hermetisk produksjon, men en stadig voksende del omsettes også som friske grønnsaker. De mest kjente variantene er aspargesbønner, brekkbønner, snittebønner og voksbønner. Bondebønner, også kalt hestebønner, er en variant der bare frøene spises, og ikke hele belgen.
Bruksområde
Bønner er grønnsaker som er lette å tilberede. De kan kokes, smørdampes, stues eller tilsettes gryteretter. Bønner er deilig som grønnsak til kjøtt- og fiskeretter. Bruksområdene varierer noe mellom de forskjellige variantene.
Næringsinnhold
Bønner er mager kost, men de er rike på mineraler og vitaminer. De inneholder også protein. For vegetarianere er bønner et viktig proteintilskudd. Bønner kombinert med brød, korn eller pasta gir like god proteinkvalitet som kjøtt og fisk.
Bønner av alle sorter skal ha sprø, saftige belger (skolmer) som lett kan knekkes. De må være tilstrekkelig utviklet og reine på farge, uten brune flekker. Skolmene skal ikke være slappe. Bønner skal være friske, reine og fri for fremmed lukt og smak.
Film om bønner og erter
I filmen under (ca. 3 min) kan du lære mer om et utvalg bønner og erter og få tips til hvordan de kan tilberedes og serveres.
Med andre ord
latin: Pisum, Phaseolus engelsk: beans and pees tysk: Bohnen und Erbsen fransk: les haricots et les pois verts