Hopp til innhold

Fagstoff

Sukkererter

Sukkererter kommer opprinnelig fra Vest-Asia, men dyrkes nå både i Norge, i Europa og i USA. Sukkererter er lysegrønne, flate belger med små, lite utviklede erter i. Konsistensen er sprø, og de er lette å knekke.
Sukkererter i belgkapsel. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hele belgen kan spises, og smaken er god og søt. «Mange tout» som de heter på fransk, betyr «spis alt». Sukkererter er den varianten friske erter som omsettes mest her hos oss.

Bruksområde

Sukkererter brukes mest rå i salater eller som snacks. Stilken og strengelen som ertene henger i, fjernes før bruk. Sukkererter kokes forsiktig i ca. 2 minutter, slik at de fortsatt er sprø, og serveres som delikat tilbehør til fjærfe- og kjøttretter. De egner seg også godt i wok og stuet sammen med gulrøtter, for eksempel servert til spekeskinke.

Kvalitetskrav

Sukkererter skal være hele og saftrike og uten eller mugg. Fargen skal være friskt grønn.

Næringsinnhold

Erter og andre belgvekster inneholder mye proteiner og er derfor en viktig del av et vegetarisk kosthold hvor belgfrukter erstatter kjøtt som primærkilde for proteiner. De inneholder A-, B-, C- og K-vitaminer og mineralene fosfor, jern og kalium samt kostfiber. Sukkererter spises med belg og inneholder dermed mer vann og mindre konsentrert energi og vitaminer enn friske, grønne erter.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Huskelappen

Norsk sesong:

Juli–august.
Tilgjengelig i butikk hele året.

Med andre ord:

engelsk: string pea
tysk: Zuckererbse
fransk: pois mange-tout

Lagring:

2–4 ºC i kjøleskap. Helst i plastpose eller tett plastboks.

CC BY-SARettighetshaver: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist faglig oppdatert 25.03.2020

Læringsressurser

Frø og belgvekster