Hopp til innhold

Fagartikkel

Rettsgenetikk

Rettsgenetikk omfatter bruk av genetisk kunnskap i sivil og strafferettslig sammenheng. Dette innebærer oppfølging og analyse av biologiske spor knyttet til straffesaker, fastsetting av farskap eller annet slektskap og personidentifikasjon av levende eller døde.

LK20
Forsker undersøker utskrift med resultat av DNA-test. Foto.

Hva er en DNA-profil?

Det er bare en liten del av DNA-et vårt som inneholder gener, og som dermed gir oss informasjon om helsa vår og de fysiske egenskapene våre. Hele 95 % av DNA-et vårt består av områder uten noen kjent funksjon. I dette området av DNA-et finner vi ulike kombinasjoner av baser som gjentas mange ganger etter hverandre. Disse områdene har fått navnet STR (Short Tandem Repeats), og det er STR-områdene som brukes i rettsgenetiske analyser.

En representasjon av et STR-område med GATA-repetisjoner sammenlignes for en ung og en eldre mann. På allel 1 til den unge mannen finner vi 10 repetisjoner av STR-området med GATA-repetisjoner, på allel 2 finner vi 8 repetisjoner av samme STR-område. Dette danner den første koden i tallrekken til en DNA-profil for denne personen, 10-8. På allel 1 til den eldre mannen finner vi 7 repetisjoner av STR-området med GATA-repetisjoner, på allel 2 finner vi 7 repetisjoner av samme STR-område. Dette danner den første koden i tallrekken til en DNA-profil for denne personen, 7-7. Illustrasjon.

STR-områder fra begge allelene hos en person danner grunnlaget for en DNA-profil som kalles en persons DNA-fingeravtrykk.

STR-områdene er spesielt egnet for identifisering av personer, siden antall repetisjoner av hvert STR-område varierer fra person til person. Ettersom vi arver halvparten av DNA-et fra mor og halvparten fra far, kan disse områdene også brukes til testing av nært slektskap, for eksempel farskap og morskap.

For å få en sikker analyse undersøker man flere STR-områder samtidig. I en biologisk sporprøve undersøker man vanligvis det repeterende mønsteret av 16 ulike STR-områder pluss et område som angir om personen er mann eller kvinne. Dette gir en DNA-profil som består av en tallrekke som er karakteristisk for den personen prøven kommer fra, også kalt et DNA-fingeravtrykk. En DNA-profil gir ingen nyttig informasjon alene. Den må sammenlignes med andre DNA-profiler for å kunne si oss noe.

Siden denne typen DNA-analyse blir utført på områder av DNA-et som ikke inneholder gener, vil ikke resultatene av slike analyser gi informasjon om personlige egenskaper som blodtype, hårfarge eller risiko for sykdom.

Biologiske sporprøver

Hver enkelt person (med unntak av eneggede tvillinger) har et unikt DNA som er likt i alle kroppens celler. DNA-analyser kan derfor utføres på mange typer prøvemateriale, for eksempel blod, spytt, vev, sæd og hår. Alle biologiske spor er imidlertid ikke like godt egnet. Noen kan være vanskelige å analysere fordi de ofte inneholder urenheter som kan hemme DNA-analysen, eller de kan inneholde ødelagt DNA. Urin, avføring og oppkast er ikke spesielt egnet som sporprøver, siden de inneholder veldig lite DNA.

Lage en DNA-profil

For å kunne analysere en farskapstest eller en sporprøve må vi først lage en DNA-profil som vi kan sammenligne med andre DNA-profiler. Framgangsmåten består av flere steg der vi tar i bruk ulike genteknologiske verktøy.

Først må vi rense prøven: Vi må hente ut DNA-et fra cellekjernen og skille det fra resten av prøvematerialet. Dette gjøres på litt ulike måter avhengig av hvilket prøvemateriale vi skal hente ut DNA fra. Når DNA-et er isolert fra prøven, bruker vi PCR (Polymerase Chain Reaction) til å lage mange kopier av de utvalgte STR-områdene fra DNA-et.

Elektroforese

Etter å ha kopiert opp de utvalgte STR-områdene må vi skille dem fra hverandre, slik at vi kan analysere antall repetisjoner. Til det bruker vi elektroforese, en teknikk der man ved hjelp av et elektrisk felt kan skille elektrisk ladede partikler fra hverandre. DNA er negativt ladet og trekkes derfor mot den positive polen i det elektriske feltet. Når DNA-fragmentene får vandre gjennom et porøst medium, vil de skilles fra hverandre basert på lengde. Korte DNA-fragmenter beveger seg raskt, mens lange DNA-fragmenter beveger seg tregere fordi de møter mer motstand i mediet.

Siden DNA-fragmentene er usynlige, tilsetter vi en fargemarkør i hvert STR-område. Fargemarkøren og lengden på DNA-fragmentene leses av og framstilles digitalt som topper i et diagram. Disse toppene viser da antall repetisjoner av hvert STR-område og danner en digital DNA-profil som kan sammenlignes med andre DNA-profiler.

Til venstre: En laser lyser mot en detektor som er koblet til en PC. En stav med ulike farger er plassert ved laserstrålen. Illustrasjon av kapillær gel-elektroforese.
Til høyre: En ung mann sitter foran en PC-skjerm, mens en voksen mann forklarer grafene på PC-skjermen. Foto.

DNA-profil lagd ved hjelp av en type elektroforese som kalles kapillær gel-elektroforese. Fargemarkører (vist som stjerner) brukes for å identifisere de ulike STR-områdene. DNA-profilen på skjermen viser foreløpig 5 STR-markører som er identifisert. Tallene under toppene viser antall repeterte enheter som er målt for hvert av de ulike STR-områdene.

Analysere en DNA-profil

Ved en farskapstest vil DNA-profilen til barnet sammenlignes med DNA-profilen til barnets mor og den mulige faren. En sporprøve fra et åsted vil gi en DNA-profil som kan sammenlignes med DNA-profilen til en eller flere mistenkte i saken.

Tabell som viser DNA-profilen til en sporprøve og to mistenkte. Tallrekken fra 16 STR-områder og et område for kjønn viser at DNA-profilen til mistenkt 2 er identisk med sporprøven.

Ved å sammenligne DNA-profilen fra sporprøven med de to mistenkte kan man oppklare saken. Tallrekken fra 16 STR-områder og et område for kjønn viser at DNA-profilen til mistenkt 2 er identisk med sporprøven.

Hvis man ikke har mistenkte i en sak, kan politiet sammenligne DNA-profilen med sitt DNA-register, et arkiv med DNA-profiler. DNA-registeret består av tre deler:

  • Identitetsregisteret inneholder DNA-profiler fra personer som er dømt til fengselsstraff eller samfunnsstraff.
  • Sporregisteret inneholder DNA-profiler fra uoppklarte straffesaker.
  • Etterforskningsregisteret inneholder DNA-profiler fra mistenkte som er koblet til en pågående etterforskning.

Kilder

Oslo Universitetssykehus (2019, 26. november). Rettsgenetikk. Hentet 23. oktober 2020 fra https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/rettsmedisinske-fag/rettsgenetikk

Bioteknologirådet (2020, 16. januar). DNA-analyser i etterforskning og rettsvesen. Hentet 25. oktober 2020 fra https://www.bioteknologiradet.no/temaer/dna-analyser/

Sist oppdatert 28.10.2020
Skrevet av Camilla Øvstebø

Læringsressurser

Bioteknologi i praksis