Hopp til innhold

Fagartikkel

Ønskebarn og assistert befruktning

Det finnes mange par som er ufrivillig barnløse, og assistert befruktning er deres eneste mulighet til å få genetisk egne barn. Assistert befruktning gir også mulighet til gentesting og seleksjon av befruktede egg ved hjelp av preimplantasjonsdiagnostikk (PDG). Hvilke tanker gjør du deg om dette?

LK20
To voksenhender holder rundt to babyføtter. Foto.

Hva er assistert befruktning?

Assistert befruktning er en samlebetegnelse på ulike medisinske metoder som brukes for å befrukte eggceller som et alternativ til unnfangelse ved samleie. 10–15 prosent av alle norske par har vanskeligheter med å få barn på vanlig måte, fordi en av partene ikke er befruktningsdyktig. Det kan for eksempel være at mannen har dårlig sædkvalitet, eller at kvinnen har tette eggledere eller problemer med eggløsningen. I slike tilfeller kan paret søke om assistert befruktning.

60–70 prosent av parene som gjennomgår assistert befruktning, lykkes med å få barn, men det er ingen garanti. I Norge omfatter lovverket om assistert befruktning lesbiske og enslige kvinner i tillegg til kvinner i heterofile forhold.

Gentesting av befruktede egg

Med en tynn nål injiserer man en sædcelle i en eggcelle. Både nålen og cellene er fotografert gjennom mikroskop. Foto.

In vitro-fertilisering med mikroinjeksjon

Kvinne peker på skjerm som viser befruktet eggcelle. Foto.

Befruktet eggcelle sett gjennom et mikroskop

Assistert befruktning kan også benyttes hvis mor eller fars familie har en alvorlig arvelig sykdom som de ikke ønsker å føre videre. I slike tilfeller er det mulig å ta en gentest av et befruktet egg før det settes inn i livmoren. Denne typen gentest kalles preimplantasjonsdiagnostikk (PGD).

Hormonbehandling av den blivende moren gir flere modne egg på en gang. Dette øker sjansene for at ett av eggene ikke inneholder det arvelige sykdomsgenet. Ved å genteste flere befruktede egg kan man så velge ut det befruktede egget som er fri for sykdomsgenet, uten at arvestoffet er endret. Det er dette egget som settes inn i kvinnens livmor. PGD utføres ikke i Norge, men i spesielle tilfeller får norske par tilbud om PGD i utlandet i samarbeid med norske sykehus.

PGD krever at kvinnen gjennomgår en hormonbehandling og et lite kirurgisk inngrep for å hente ut egg, noe som innebærer en viss belastning. Dette er imidlertid mye mindre belastende for kvinnen enn å starte på et svangerskap og så ta abort når fosteret har fått påvist en sykdom.

Valg og muligheter

Tre petriskåler som hver inneholder en smokk i ulik farge: en rød, en blå og en grønn. Foto.

Ved bruk av PGD har vi i teorien mulighet til å velge de egenskapene vi ønsker at barnet vårt skal få. Vi kan nemlig teste flere befruktede egg for de genene vi er interessert i, og basert på dette velge ut de befruktede eggene som har de genene vi liker best. Muligheten til å velge gener på et ufødt barn åpner for mange diskusjoner om vanskelige spørsmål. For hvor skal grensene gå?

PGD er en velegnet metode for å teste ett eller to sykdomsgener eller områder på kromosomene som vi ikke ønsker at barnet skal arve. Hvis det derimot er mange egenskaper vi ønsker å kontrollere, trengs det svært mange befruktede eggceller for at vi med rimelig sannsynlighet skal finne en eggcelle med de egenskapene vi ønsker. Per i dag finnes det ingen metode for å høste så mange eggceller fra kvinnen. PGD brukes derfor bare når det er snakk om en alvorlig arvelig sykdom som man ikke ønsker å føre videre.

Nedfrysing av egg

Flere frosne eggprøver tas opp fra en tank med flytende nitrogen. Foto.

Biologisk materiale kan fryses ned og oppbevares uten at materialet blir skadet. Det gjelder også sædceller og eggceller, som senere kan tines opp og befruktes. Dette kan man gjøre med overtallige eggceller etter assistert befruktning, med befruktede eggceller etter gjennomført PGD, for kvinner som har en sykdom som gjør dem infertile, eller for helt friske personer.

Kvinner er mest fruktbare i begynnelsen av 20-årene. I dag venter flere med å få barn, gjerne fordi de tar høyere utdanning eller ønsker stabil økonomi før de får barn. Dette gjør at fruktbarheten hos kvinnen blir redusert. Friske personer kan nå fryse ned egg i ung fruktbar alder og hente dem fram når de er klare for å få barn. Men er dette egentlig en fordel?

Treforeldrebarn

Mitokondrier kalles ofte cellenes energifabrikker. De omdanner nemlig energien i maten vi spiser, til energi som kan brukes i cellene. Feil i mitokondriene kan føre til svært alvorlige sykdommer, siden de rammer organer som krever mye energi, for eksempel hjerte, muskulatur og nervesystem. Det spesielle med mitokondriene er at vi bare arver dem fra mor.

Ved bruk av assistert befruktning kan vi unngå overføring av arvelige mitokondriesykdommer ved å bruke en donor med friske mitokondrier. Da fjerner man cellekjernen i donoreggcellen og erstatter den med en cellekjerne fra mor som tidligere har blitt befruktet med sædceller fra far. Man får da et barn som er satt sammen av tre ulike celler: eggcelle med mitokondrier fra donor, cellekjerne fra mor og sædcelle fra far. Fordi mitokondriene inneholder en liten andel DNA, vil barnet som fødes, ha DNA fra tre ulike personer og kalles derfor et treforeldrebarn. Dette er foreløpig ikke lov i Norge.

Donor av eggcelle med friske mitokondrier der cellekjernen tas ut, er markert med rødt. Mor med eggcelle med syke mitokondrier er markert med blått. Far med sædcelle er markert med grått. Resultatet blir en donert eggcelle med friske røde mitokondrier som tilføres en blå befruktet cellekjerne fra mor. Illustrasjon av mitokondriedonasjon.

Hva sier lovverket?

Norge var det første landet i verden som fikk en lov om kunstig befruktning, og assistert befruktning ble tillatt allerede i 1987. Da bioteknologiloven kom i 1994, ble assistert befruktning en viktig del av dette lovverket, og slik er det fortsatt. Hele bioteknologiloven finner du hos Lovdata. Bestemmelsene om assistert befruktning står i kapittel 2.

Kilder

Regjeringen (2020). Endringer i bioteknologiloven fra 1. juli. Hentet 17. desember 2020 fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-i-bioteknologiloven-fra-1.-juli/id2721705/

Bioteknologirådet (2019). Assistert befruktning. Hentet 7. desember 2020 fra https://www.bioteknologiradet.no/temaer/assistert-befruktning/

Bioteknologirådet (2019). Gentesting av embryoer (PGD). Hentet 7. desember 2020 fra https://www.bioteknologiradet.no/temaer/gentesting-av-embryoer-pgd/

Sist oppdatert 07.12.2020
Skrevet av Kristin Bøhle og Camilla Øvstebø

Læringsressurser

Bioteknologi i praksis

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?