Assistert befruktning

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Science Photo Library

Assistert befruktning er en samlebetegnelse på ulike medisinske metoder som brukes for å befrukte eggceller som et alternativ til unnfangelse ved samleie. 10–15 prosent av alle norske par har vanskeligheter med å få barn på vanlig måte, fordi en av partene ikke er befruktningsdyktig. Det kan for eksempel være at mannen har dårlig sædkvalitet, eller at kvinnen har tette eggledere eller problemer med eggløsningen. I slike tilfeller kan paret søke om assistert befruktning.

60–70 prosent av parene som gjennomgår assistert befruktning, lykkes med å få barn, men det er ingen garanti. I Norge omfatter lovverket om assistert befruktning lesbiske og enslige kvinner i tillegg til kvinner i heterofile forhold.

Assistert befruktning kan også benyttes hvis mor eller fars familie har en alvorlig arvelig sykdom som de ikke ønsker å føre videre. I slike tilfeller er det mulig å ta en gentest av et befruktet egg før det settes inn i livmoren. Denne typen gentest kalles preimplantasjonstesting (PGT).

CC BY-NC

Bilde: Jochen Tack

Hormonbehandling av den blivende moren gir flere modne egg på en gang. Dette øker sjansene for at ett av eggene ikke inneholder det arvelige sykdomsgenet. Ved å genteste flere befruktede egg kan man så velge ut det befruktede egget som er fri for sykdomsgenet, uten at arvestoffet er endret. Det er dette egget som settes inn i kvinnens livmor. PGT utføres ikke i Norge, men i spesielle tilfeller får norske par tilbud om PGT i utlandet i samarbeid med norske sykehus.

CC BY-NC

Bilde: Kallestad, Gorm

PGT krever at kvinnen gjennomgår en hormonbehandling og et lite kirurgisk inngrep for å hente ut egg, noe som innebærer en viss belastning. Dette er imidlertid mye mindre belastende for kvinnen enn å starte på et svangerskap og så ta abort når fosteret har fått påvist en sykdom.

Ved bruk av PGT har vi i teorien mulighet til å velge de egenskapene vi ønsker at barnet vårt skal få. Vi kan nemlig teste flere befruktede egg for de genene vi er interessert i, og basert på dette velge ut de befruktede eggene som har de genene vi liker best. Muligheten til å velge gener på et ufødt barn åpner for mange diskusjoner om vanskelige spørsmål. For hvor skal grensene gå?

PGT er en velegnet metode for å teste ett eller to sykdomsgener eller områder på kromosomene som vi ikke ønsker at barnet skal arve. Hvis det derimot er mange egenskaper vi ønsker å kontrollere, trengs det svært mange befruktede eggceller for at vi med rimelig sannsynlighet skal finne en eggcelle med de egenskapene vi ønsker. Per i dag finnes det ingen metode for å høste så mange eggceller fra kvinnen. PGT brukes derfor bare når det er snakk om en alvorlig arvelig sykdom som man ikke ønsker å føre videre.

Biologisk materiale kan fryses ned og oppbevares uten at materialet blir skadet. Det gjelder også sædceller og eggceller, som senere kan tines opp og befruktes. Dette kan man gjøre med overtallige eggceller etter assistert befruktning, med befruktede eggceller etter gjennomført PGT, for kvinner som har en sykdom som gjør dem infertile, eller for helt friske personer.

CC BY-NC

Bilde: Jochen Tack

Kvinner er mest fruktbare i begynnelsen av 20-årene. I dag venter flere med å få barn, gjerne fordi de tar høyere utdanning eller ønsker stabil økonomi før de får barn. Dette gjør at fruktbarheten hos kvinnen blir redusert. Friske personer kan nå fryse ned egg i ung fruktbar alder og hente dem fram når de er klare for å få barn. Men er dette egentlig en fordel?

Mitokondrier kalles ofte cellenes energifabrikker. De omdanner nemlig energien i maten vi spiser, til energi som kan brukes i cellene. Feil i mitokondriene kan føre til svært alvorlige sykdommer, siden de rammer organer som krever mye energi, for eksempel hjerte, muskulatur og nervesystem. Det spesielle med mitokondriene er at vi bare arver dem fra mor.

Ved bruk av assistert befruktning kan vi unngå overføring av arvelige mitokondriesykdommer ved å bruke en donor med friske mitokondrier. Da fjerner man cellekjernen i donoreggcellen og erstatter den med en cellekjerne fra mor som tidligere har blitt befruktet med sædceller fra far. Man får da et barn som er satt sammen av tre ulike celler: eggcelle med mitokondrier fra donor, cellekjerne fra mor og sædcelle fra far. Fordi mitokondriene inneholder en liten andel DNA, vil barnet som fødes, ha DNA fra tre ulike personer og kalles derfor et treforeldrebarn. Dette er foreløpig ikke lov i Norge.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Camilla Øvstebø

Norge var det første landet i verden som fikk en lov om kunstig befruktning, og assistert befruktning ble tillatt allerede i 1987. Da bioteknologiloven kom i 1994, ble assistert befruktning en viktig del av dette lovverket, og slik er det fortsatt. Hele bioteknologiloven finner du hos Lovdata. Bestemmelsene om assistert befruktning står i kapittel 2.