Litt historie om det norske kjøkken
Tidligere var norske kokker ofte litt flaue over det norske kjøkkenet når det ble presentert i utlandet. Noen skrøt derfor av at de ikke brukte norske råvarer. Gastronomi var noe som fantes i det store utlandet. Når turister og matentusiaster fra andre land besøkte Norge, ble de ofte presentert for kjøttkaker, tørrfisk og lutefisk.
Norske kokker har i flere tiår gjort det godt som kjøkkensjefer i utlandet og hentet hjem flere medaljer i både VM og EM i kokkekunst. Den første norske vinneren av VM i kokkekunst, Bocuse d’Or, var Bent Stiansen i 1993. Seinere har flere norske kokker vunnet både EM og VM i kokkekunst.
Den første norske restauranten som fikk én stjerne i Michelinguiden, var Hotel Continental og Restaurant Annen Etage i Oslo. De fikk sin stjerne allerede i 1984. De siste ti årene har norske restauranter fått tildelt både én, to og tre stjerner.
Det nordiske kjøkken
Mange mener at det nordiske kjøkken fikk sin renessanse og ble verdenskjent takket være restauranten Noma i København. Tanken bak restauranten var: "Vi har det vi trenger, her hjemme." Restauranten toppet lista over verdens 50 beste restauranter i flere år. Dette var med på å inspirere nordiske kokker til å vende nesen hjemover og – ikke minst – til å bruke nordiske råvarer.
I 2004 skrev tolv nordiske kokker et manifest for det nye nordiske kjøkken. I dette manifestet slo kokkene fast at nordisk mat absolutt kan sammenlignes med verdens beste kjøkken når det gjelder smak, kvalitet og egenart. I 2005 satte Nordisk ministerråd "Ny Nordisk Mat" på den politiske dagsordenen. Målet er å utvikle konseptet fra en idé til en livsstil som er bedre for naturen, folket og det nordiske samfunnet.
Manifest for det nye nordiske kjøkken
Det nye nordiske kjøkken skal
uttrykke den renhet, friskhet, enkelhet og etikk som vi gjerne vil forbinde med vår region
avspeile de skiftende årstider i sine måltider
bygge på råvarer som blir særlig fremragende i våre klimaer, landskap og vann
forene kravet om god smak med moderne kunnskap om sunnhet og velvære
fremme de nordiske produkters og produsenters mangfoldighet og utbre kjennskapet til kulturene bak dem
fremme dyrenes trivsel og en bærekraftig produksjon i havet og i de dyrkede og ville landskap (innmark som utmark)
utvikle nye anvendelser av tradisjonelle nordiske matvarer
forene de beste nordiske tilberedningsmetoder og kulinariske tradisjoner med impulser utefra
kombinere lokal selvforsyning med regional utveksling av varer av høy kvalitet
invitere forbrukere, andre mathåndverkere, landbruk, fiskeri, små og store matvareindustrier, detalj- og mellomhandlere (grossister), forskere, undervisere, politikere og myndigheter til et samarbeid om dette felles prosjekt som skal bli til gagn og glede for alle i Norden
Kilder
Nofima AS. (u.å.). Ny nordisk mat. Hentet 10. mai 2021 fra https://nofima.no/filearchive/eivind-haalien_2.pdf
Viestad, A. (2016, 14. januar). Kan bestemor redde det nye nordiske kjøkkenet? Dagens Næringsliv. Hentet 10. mai 2021 fra https://www.dn.no/smak/tendens/nordisk-mat/mat/andreas-viestad/kan-bestemor-redde-det-nye-nordiske-kjokkenet/1-1-5551064