Det er få jenter som søker seg til elektro, teknikk og industriell produksjon, byggfag og andre programfag som fører til tradisjonelt mannsdominerte yrker. Dette er historien til Mathilde – ei jente med gode karakterer og som var motivert for skolen.
Mathilde Grøndalen Lund forteller selv sin historie. Hun forteller om tvilen sin, motstanden fra andre og opplevelsen av gutte-miljøet, og om hvordan hun til tross for alt dette har funnet sin faglige trygghet – og blitt "en av gutta", som hun sier.
Mathilde etter fagprøven. Hun fikk "Meget godt" i tunge kjøretøy.
Mathildes fortelling begynner her:
Utdanningsvalg
Jeg var langt ifra skolelei. Vennekretsen min på ungdomsskolen var mildt sagt splittet. På den ene siden hadde jeg venninnegjengen, og på den andre siden hadde jeg de typiske bråkegutta i klassen. Det lå ikke i kortene at jeg skulle søke TIP.
Planen var nemlig at jeg skulle gå studieforberedende, og så ta en master. Det var iallefall mine foreldres plan. Det var slett ikke slik at jeg var lei skolen og teori – på sett og vis hadde jeg blitt overbevist om at høyskole var veien å gå. Likevel ville jeg at veien dit skulle være annerledes. Så jeg søkte TIP, og kom inn.
Fred i heimen 1
Foreldrene min la ikke skjul på skuffelsen. Søknadsfristen hadde for lengst gått ut da jeg fortalte hva jeg hadde søkt, og jeg var forberedt på reaksjonene. De var skuffet. Fortvilet. Lettere forbanna. De mente jeg kastet bort evnene mine. Frasen: "Dette er som å sitte i kassa på Kiwi resten av livet", fikk jeg høre ofte. Det er jo et fint yrke for de som ønsker det, tenkte jeg.
For å få litt fred i heimen bestemte jeg meg for å lage et kart over mulighetene etter yrkesfag på videregående. Jeg undersøkte på sider som vilbli.no, utdanning.no, fagsider og så videre. Jeg oppdaget at det var flere muligheter enn jeg var klar over. Likevel forlangte pappa at vi skulle snakke med veileder på skolen. Heldigvis fortalte veilederen på videregående nøyaktig det samme som jeg hadde forklart.
Fred i heimen 2
En kveld vi satt og diskuterte, spurte jeg pappa: "Hvis du skulle ansatt en ingeniør, ville du ansatt en som har tatt den teoretiske veien eller en med kjennskap til hvordan maskiner/deler fungerer i praksis, og med arbeidserfaring?" Dette endret tankegangen hans. Han begynte nemlig som snekker da han var 16 og tok videreutdanning til ingeniør i voksen alder. Jeg ville gjøre det samme som han, bare et annet fag. Mange av vennene mine tenkte nok at dette var et merkelig valg, kanskje spesielt jentene. Allikevel skjønte de at det var dette jeg ville, og da var det ikke mer å si på det. Jeg er god venn med de fleste enda, tross forskjellige yrkesvalg.
Lego, sminke og hormoner
Jeg har vel egentlig alltid vært litt guttejente. Da jeg var 6 år, stod skateboard, hest og lego på toppen av ønskelista. Skjørt var uaktuelt, og konfirmasjonspengene gikk til hagle. Dette har for øvrig endret seg mye siden den gang. Nå er kjoler, høye hæler og sminke langt opp på ønskelista. Det kan vel ha noe med at jeg får utløp for guttejente-delen på jobb, så det er godt å føle seg litt damete ellers. På skolen merket jeg tidlig at jeg måtte sette grenser – jeg var den eneste jenta i klassen. Fordelen med gutter er at kommunikasjonen er brutal, men enkel. Sier man tydelig nei, forstår de beskjeden, uten sure miner. Fire av gutta kjente jeg fra før, og det var en fordel. Men det var jo som pappa sa – ganske mye uro og ekstremt mye hormoner.
Teknikk, industriell produksjon og gutter
Tanken "Jeg er jente, jeg får aldri i verden til det her", slo meg mer enn én gang. Mange av gutta hadde skrudd på biler og sveisa før. Man hørte ofte "Fy fader, hør den turboen 'a!". Jeg hadde aldri vært borti sveiseapparat, dreiebenk eller plateknekke, og jeg hadde ingen anelse om hva en turbo var. Heldigvis er det nettopp derfor man går på skolen – for å lære. Og da skoleåret var ferdig, lå jeg absolutt ikke bak gutta lenger.
Mathilde og gutta – latteren var aldri langt unna!
Hold kjeft, eller ha deg ut!
Når man går i klasse med 14 gutter, må man være litt hardhudet, og man må tørre å si ifra. Vi hadde om økonomi i matten første halvåret, og et par av gutta bestemte seg for å underholde resten av klassen. Hva læreren sa, enset de ikke. Jeg hadde planer om å følge med og fikk nok. Jeg reiste meg, så på han ene og smalt boka i bordet.
- Hold kjeft, eller ha deg ut!
Han gikk. Jeg fikk et takknemlig smil av læreren, og det var stille resten av timen. Det fascinerende med gutter er at ingen nevnte noe mer om dette. Jeg hadde fått nok, og det var greit.
Da det var på tide å velge linje på VG2, gikk jeg for tunge kjøretøy. Spenningen var stor, og jeg var minst like nervøs nå som første året. Jeg hadde ikke peiling på bil, hvert fall ikke lastebil. Størrelsen på kjøretøyene gjorde meg ekstra spent. Jeg stilte meg selv spørsmål. Jeg fant svar på alle.
Yrkesfaglig fordypning
Jeg var utplassert på et verksted med tunge kjøretøy og fikk tilbud om læreplass der etter VG2. Veileder og lærer ville allikevel at jeg skulle søke minst to plasser. Samtidig som læreren fortalte dette, leste jeg på nettet om utdanningsløp i Forsvaret. Der var det også et innlegg om ledig lærlingplass på et av verkstedene deres. Det viste seg at jeg hadde flaks, for søknadsfristen var samme dag. Jeg søkte umiddelbart. Så kom jeg på intervju og fikk læreplass der også, på tunge kjøretøy. Mulighetene åpnet seg for å ta mer utdanning gjennom Forsvaret.
Det er enkelte ting som blir annerledes når man går yrkesfag og blir lærling. Man blir fort voksen. Ut i jobb og tjene penger! Dette betyr jo også at det forventes at du leverer og produserer noe. Det gir en også muligheter andre ikke har. For eksempel kjøpte kjæresten og jeg hus da jeg startet på andre-året som lærling. Dette hadde ikke vært mulig med et annet utdanningsløp.
Mathilde – en av gutta!
Jeg tror det er sånn at vi jenter må bevise at vi kan i et mannsdominert yrke. Bevise at vi har noe der å gjøre. Det snudde litt for meg en dag jeg skulle ta en bremsetest. En kar jeg jobbet med hadde tatt bremsetest før meg. Han stod der og klødde seg i hodet. Det var noe som ikke stemte med testen. Utskriften lå på bordet. Da jeg kikket over tallene, så jeg hva som ikke stemte: "Du må justere hevarmen bak venstre side", sa jeg. Han kikket mot meg. Han så ned på arket. Så kikket han bort på lastebilen. Han så tilbake på meg og nikket. I det blikket kjente jeg at jeg hadde oppnådd respekt. Nå var jeg en av gutta.
Mathilde under opplæring
God opplæring – fast stilling
Jeg må også legge til at dette ikke hadde skjedd hvis det ikke var for opplæringen jeg fikk. Han som hadde hovedansvaret for den teoretiske delen av pensum, er en av de smarteste personene jeg har møtt. Hans entusiasme overfor faget smittet over på meg. Spesielt når det kom til bremser. Det er mye takket være han og teamet jeg jobbet med, at jeg kunne avslutte læretiden med Meget godt bestått på fagprøven. Det gav en enorm mestringsfølelse og viste at det er få ting man ikke klarer, hvis man bare er sta nok!
Etter læretiden fikk jeg fast stilling som lastebilmekaniker i Forsvaret og trives veldig godt i jobben. På verkstedet er det vanlig å jobbe i team på 2 eller 3, og jeg jobber fortsatt i samme teamet som da jeg var lærling.
Én ting jeg har erfart ved å jobbe med bare menn: Det er en fordel å ha enkel humor og selektiv hørsel. Knekker man denne koden, får lattermusklene virkelig kjørt seg.
Veien videre
Det er jo en gang sånn at planen var videre utdannelse. Så i høst begynte jeg med det første av fire fag for å få påbygg til generell studiekompetanse. Dessverre er det ikke optimalt tilrettelagt for de som ønsker å ta påbygg ved siden av jobb rett etter læretid. Så det krever sitt å ta det på egenhånd, men målet er å ta ett fag i halvåret. I 2021 vil jeg søke på maskiningeniørlinja.
Jeg har bare én ting til å si: JENTER, SØK YRKESFAG! Gutta trenger oss!
Fred i heimen 3
Holdningene til pappa overfor valgene jeg har tatt, har endret seg veldig. Han er stolt av det jeg har fått til. Kanskje spesielt fordi jeg holdt fast på valgene mine, selv med familiens motstand. Det krevde sitt, og det skjønner han. Det gjør jo ekstra godt å se den dårlige samvittigheten krype frem hver gang temaet kommer opp.
Han skjønner at jeg hadde rett!