Bevegelse er en livsprosess
Når dyr beveger seg, kan de skaffe mat og ly, finne noen å pare seg med og komme seg unna rovdyr eller plutselige endringer i miljøet. Å kunne bevege seg er dermed nødvendig for at dyr skal kunne overleve. Det er en livsprosess.
Denne muligheten til å bevege seg, og dermed kunne flytte seg fra sted til sted, har bidratt til at dyrene finnes i mange ulike habitater og fyller mange nisjer i økosystemer i vann, på landjorda og i lufta.
Prinsipper for bevegelse hos dyr
For å kunne bevege seg fra sted til sted må dyrene kjempe mot tyngdekraft og motstand fra luft, jord eller vann. De må være i stand til å lage en kraft som er større enn disse kreftene, og på den måten skape bevegelse framover.
Utvikling av muskler og skjelett er vanlige tilpasninger for å klare dette. Det finnes dyregrupper som klarer å bevege seg uten, men de aller fleste virvelløse dyr og alle virveldyr har muskler og skjelett.
Det trengs i tillegg en mekanisme som styrer skjelett og muskler, slik at dyret kommer seg dit det vil: Når skal kraften brukes, hvor raskt og i hvilken retning? De aller fleste dyr har et nervesystem som koordinerer dette.
Passiv bevegelse er energibesparende
Å bevege seg passivt betyr at dyret bruker omgivelsene for å forflytte seg: En fugl kan sveve på luftmassene, noen edderkopper kan spinne en tråd og bli båret av gårde med vinden, flygeekornet spenner ut beina og seiler fra tre til tre. Noen insekter bruker tyngdekraften og ruller ned en bakke, og det finnes også de som får skyss av andre dyr. Passiv bevegelse er energibesparende og gjør at dyrene kan bevege seg over større områder.
Edderkopper på ballongferd
Enkelte edderkopparter bruker silketråden som transportmiddel. De spinner en tråd som vinden tar tak i, og på denne måten kan de komme seg flere hundre kilometer av gårde. Slik kan disse edderkoppene finne seg nye habitater hvor de kan slå seg ned.
Gråhegren leker hangglider
Trekkfugler er fugler som flyr til et annet sted etter at de har hekket og eggene er klekket. Noen arter beveger seg over store avstander, og for å komme fram til målet er de avhengige av å bruke minst mulig energi på forflytningen. Én metode er å bruke luftstrømmer. Når sola varmer opp lufta, stiger den opp. Store fugler, for eksempel gråhegren, utnytter dette til å bli løftet opp uten å måtte slå med vingene. Når den har kommet seg høyt opp, kan den bare gli mot målet sitt, nesten som en hangglider.
Pseudopodier er falske føtter
Amøber er forholdsvis store, encellede dyr uten cellevegg. De beveger seg (og tar til seg næring) med såkalte pseudopodier. Ordet kommer fra latin og betyr "falske føtter". Pseudopodier er altså ikke samme type føtter som vi finner hos mennesker og mange andre dyr. Amøbene sender ut tungeformede utløpere som er dannet av cytoplasma. Når et pseudopodium er dannet, trekker det resten av amøben etter seg. De hvite blodcellene i kroppen vår beveger seg også ved hjelp av pseudopodier.
Amøbe jakter på alge
Denne amøben "jakter" på en type alge som tilhører gruppa kiselalger. I tillegg til at amøben bruker pseudopodiene til bevegelse, er de nyttige for å fange et bytte.
Visste du at …?
Det finnes ei soppgruppe som heter slimsopper, og som har et stadium der de er amøber. I likhet med andre amøber kan de derfor bevege på seg.
Flimmerhår – cilier og flageller
Flimmerhår er en samlebetegnelse på to typer strukturer: cilier og flageller. Felles for begge typer er at de er korte, ligner på hår og kan bevege på seg. De finnes på overflaten av små dyr og enkelte steder i kroppen vår.
Å bevege seg ved hjelp av flimmerhår er vanligst for encellede organismer og larvene til flercellede dyr som leddormer og flatormer.
Cilier
Cilier minner om padleårer. De er flattrykte og slår eller vifter fram og tilbake på ett plan. Organismer med cilier kan være dekket av dem, og hvis organismen skal kunne bevege seg effektivt, må bevegelsene til ciliene samkjøres. Når en organisme møter en hindring, kan den rygge ved å bevege flimmerhårene i motsatt retning. Hvis ciliene beveger seg uavhengig av hverandre, blir bevegelsen tilfeldig, noe som fører til at organismen farer hit og dit.
Dyr som beveger seg ved hjelp av cilier
Filmen under viser hvordan trompetdyr og ribbemaneter bruker cilier for å bevege seg.
Flageller
Det finnes flere typer flageller. Noen lager en bevegelse som minner om piskeslag. Andre lager en roterende bevegelse, nesten som en propell. Noen arter har flere flageller. Organismer som har flageller, kalles gjerne flagellater. Blant flagellatene finner vi mange parasitter og organismer som kan forårsake sykdom hos både dyr og mennesker.
Giardia
Giardia er ei gruppe flagellater som har flere flageller. Giardia er parasitter på dyr og mennesker, og de kan gi langvarig diaré hos den som blir smittet. Parasitten finnes gjerne i vann som er forurenset med kloakk.
Animasjonen under viser hvordan flagellene hos giardia skaper en bølgende bevegelse som gir organismen framdrift.
Lemmer – føtter, finner og vinger
Leddyr og virveldyr beveger seg ved hjelp av lemmer som føtter, finner eller vinger. Lemmene beveger seg i et samspill mellom skjelett og muskler.
Føtter
Føtter er først og fremst en tilpasning til å bevege seg på land. Virveldyr som kan leve på land, kalles faktisk tetrapoder (av gresk tetra podes – fire føtter). Tetrapodene er ei monofyletisk gruppe, det vil si at alle er etterkommere av samme stamfar. De firbeinte virveldyrene har fire bein med føtter og tær, og alle puster med lunger. Svømmeføtter hos vadefugler kan også brukes til å bevege seg på land. I tillegg gir de god framdrift i vann.
Visste du at …?
Selv om slanger og hvaler har "mistet" de fire beina som forfedrene deres hadde, regnes de til gruppa tetrapoder.
Finner
Finner er hudfolder som fisk og andre dyr som lever i vann, bruker til å bevege seg eller til å styre. Fisk som har finner som er spent ut av såkalte stråler, kalles strålefinnefisk. Disse er festet til muskler i kroppen og gjør at fisken kan bevege på finnene. Hos bruskfisk, som hai, er det brusk i finnene.
Vinger
Vinger er en tilpasning til å bevege seg i lufta. Insekter har vanligvis to par tynne vinger. Fordi det ene paret hos fluer og mygg er redusert til små strukturer vi kaller svingkøller, ser det ut som om de bare har ett par vinger.
Hos virveldyrene er det nok fuglene vi først og fremst forbinder med vinger. Her er knoklene på forlemmene sterkt forlenget, og de har fjær festet til seg. Vingene til flaggermus er en hudfold som er spent ut mellom for- og baklemmene.
Eksempler på bevegelse hos ulike dyr (nationalgeographic.com)
Hvordan skjelett og muskler bidrar til bevegelse, kan du lese om i disse artiklene på NDLA:
Relatert innhold
Kilder
Otterholt, E. (2021, 4. juni). Giardia. I Store medisinske leksikon. Hentet 19. april 2022 fra https://sml.snl.no/Giardia
Royal Society for the Protection of Birds. (u.å.). The migration of birds – On the move. Hentet 26. april 2022 fra https://www.rspb.org.uk/birds-and-wildlife/natures-home-magazine/birds-and-wildlife-articles/migration/on-the-move
UiO. (2019). Muskler. I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 26. april 2022 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/m/muskler.html
Wikipedia. (2022, 6. mars). Animal locomotion. Hentet 26. april 2022 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Animal_locomotion
Zug, George R. (2020, 13. februar). Locomotion. I Encyclopedia Britannica. Hentet 26. april 2022 fra https://www.britannica.com/topic/locomotion