Planter bøyer seg mot lyset etter hvert som lyskilden endrer posisjon.
Hvordan beveger planter seg?
Fastsittende planter kan ikke forflytte seg fra sted til sted, men de kan likevel bevege på seg. Det gjør at de kan tilpasse seg endringer på stedet der de vokser.
Slike bevegelser skyldes ofte at motsatte sider av et planteorgan, for eksempel en stengel, vokser med ulik hastighet. Men det kan også skyldes endringer i cellenes saftspenning, det vil si at vann går inn i eller ut av en celle som følge av ionebevegelser. I andre tilfeller kan celler bevege seg inne i planten.
De fleste plantebevegelser skjer så sakte at vi knapt registrerer dem, med mindre vi følger dem over tid.
Plantebevegelser deles gjerne inn i
tropismer
nastier
taksier
Helt gresk?
Første del i navnene på plantebevegelser er ofte avledet av greske eller latinske ord. Dette er forstavelser vi bruker i mange andre sammenhenger også. Derfor er det ikke sikkert du trenger å pugge navnene på alle de ulike typene plantebevegelser. Lær deg hva de greske eller latinske ordene betyr – og med ett har du oversikt over mange ulike typer plantebevegelser.
Tropismer
Tropismer er vekstbevegelser som går i en bestemt retning og er styrt av en ytre påvirkning. Eksempler på påvirkninger kan være
lys (fototropisme)
vann (hydrotropisme)
tyngdekraft (gravitropisme)
berøring (thigmotropisme)
Med eller mot – positiv eller negativ?
For å angi om en plante beveger seg med eller mot en påvirkning, bruker vi positiv eller negativ i kombinasjon med navnet på tropismen.
Når en stengel vokser oppover, vokser den mot tyngdekraften. Dette kalles derfor negativ gravitropisme. Når røttene vokser med tyngdekraften, kaller vi det positiv gravitropisme.
Nastier
Nastier er bevegelser som er bestemt av planteorganets oppbygning, og som er uavhengige av retningen til faktoren som påvirker. Eksempler på påvirkninger kan være
lys (fotonasti)
temperatur (termonasti)
berøring (thigmonasti)
Som hos tropismene kan bevegelsene skyldes ulik veksthastighet i deler av planter. I tillegg kan bevegelsene utløses av endringer i saftspenningen i visse celler. Disse bevegelsene er raske og reversible.
Åpning og lukking av blomster er bevegelser som skyldes både lys, fotonastier, og temperatur, termonastier. I motsetning til tropismer skjer disse bevegelsene uavhengig av retningen lyset eller temperaturen kommer fra.
Mekanisk berøring og vind kan utløse thigmonastier. Den raske og reversible sammenklappingen av blader hos Mimosa pudica ved berøring er et eksempel på dette. Disse bevegelsene skyldes endringer i saftspenningen i deler av planten og utløses av aksjonspotensial.
Hvis et insekt berører bladene på den kjøttetende planten venusfluefanger flere ganger, klapper den raskt sammen rundt insektet og holder det fanget. Denne bevegelsen er også et eksempel på thigmonasti og skyldes ionebevegelser som får vann til å lekke ut av cellene.
Taksier
Taksier er bevegelser hos celler eller organeller. Bevegelsene skjer på grunn av en ytre påvirkning, og de går i en bestemt retning.
Taksier skiller seg fra tropismer og nastier ved at det her er snakk om å bevege seg "for egen maskin", blant annet ved hjelp av flageller.
Slike bevegelser er mest vanlige hos dyr, men vi finner dem også hos enkelte planter: Encellede alger og sporer samt kjønnsceller hos moser og karsporeplanter kan i noen tilfeller bevege seg ved hjelp av flageller. Slimsopper har et utviklingsstadium der de er amøber og har krypende bevegelser.
Kilder
Berner, E. jr. (2021, 9. juli). Bevegelse (botanikk). I Store norske leksikon Hentet 28. april 2022 fra https://snl.no/bevegelse_-_botanikk
UiO. (2019). Tropisme. I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 28. april 2022 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/t/tropisme.html