Hopp til innhold
Fagartikkel

Vekst hos planter

Et frø spirer og blir til en ung plante med rot, stengel og blader. I motsetning til dyr blir planter aldri bli ferdig utvokst. Planter har kontinuerlig vekst hele livet.

Tenk gjennom!

Hvorfor vokser planter hele livet?

Vekst hos planter: celledeling og cellevekst

Vekst er en livsprosess. Når en plante vokser, blir den større fordi cellene deler seg og blir flere. I tillegg kan de enkelte plantecellene utvide seg og bli større.

i plantecelleveggen kan bryte opp bindinger mellom cellulosefibrene som bygger opp celleveggen. Når plantecellen deretter tar opp vann i vakuolen, vil dette presse celleveggen utover, slik at cellen øker i størrelse. Planter vokser både ved celledeling og ved utvidelse av enkeltceller, såkalt cellevekst. Planteceller utvider seg sjelden like mye i alle retninger. De utvider seg ofte mest i lengderetning.

Kontinuerlig vekst hele livet

Planter vokser hele livet. Dette er mulig fordi plantene har et eget vekstvev (meristem) på tuppen av røtter og skudd. Cellene i vekstvevet deler seg hele tida og danner dermed nye celler. Noen av de nye cellene forblir uspesialiserte i vekstvevet, mens andre raskt spesialiserer seg til ulike celletyper, vev og organer i den voksende planten.

Primærvekst – lengdevekst i røtter og skudd

Primærvekst gjør at røttene kan vokse gjennom jorda, at skuddene kan strekke seg mot lyset, og at nye bladspirer springer ut. Dette er den grunnleggende formen for vekst hos alle planter.

Sekundærvekst – breddevekst hos vedplanter

Sekundærvekst gjør at planten kan vokse i bredden. Denne typen vekst finnes bare hos vedplanter som trær og busker. Vekst i bredde eller tykkelse skjer ved at det dannes nye lag med celler mellom ledningsvevene, slik at disse vokser sammen. Det er dette vevet som danner de karakteristiske årringene vi kan se i tverrsnittet av en trestamme. Hos vedplanter foregår primær- og sekundærvekst samtidig.

Faktorer som påvirker plantevekst

Vekst hos alle organismer påvirkes av næringstilgangen og av miljøet organismen lever i. Dette er spesielt tydelig hos planter, siden de ikke kan forflytte seg. De må derfor tilpasse seg omgivelsene der de står. Lys er helt nødvendig for at grønne planter skal kunne vokse og produsere energi gjennom fotosyntesen. De må tilpasse seg for å få tak i det lyset de trenger.

Kontinuerlig vekst er en viktig egenskap som gjør at plantene kan tilpasse seg ulike signaler fra omgivelsene, for eksempel endringer i temperatur, lys, tilgang på vann eller næring. Vekst hos planter foregår gjennom hele livet. Frøspiring og blomstring er viktige hendelser som er nøye synkronisert med miljøforholdene.

De ytre signalene påvirker konsentrasjonen av ulike i plantecellene. De regulerer dermed hvilke gener som er skrudd av og på. På denne måten kan plantene reagere på signaler de får fra omgivelsene, og gjøre tilpasninger i vekst og utvikling. Denne tilpasningsdyktigheten gjør at planter viser mye større variasjon innenfor samme art enn dyr.

Vekstbevegelser – retningsbestemt vekst

Planter er med få unntak fastsittende, men de kan vokse bort fra krevende utfordringer eller oppsøke steder med bedre betingelser. Retningsbestemt vekst som er styrt av ytre stimuli, for eksempel lys, gravitasjon, berøring eller vanntilgang, kalles tropismer.

Auxin gjør at planter vokser mot lyset

Plantehormonet auxin styrer vekstbevegelser mot lyset, såkalt fototropisme. Planter reagerer på lys ved at auxin samler seg på skyggesiden av planten. Auxin stimulerer cellevekst og celledeling, og gjør at planten vokser raskere på skyggesiden. Planten vil derfor bøye seg til siden med langsom cellevekst, og dermed mot lyskilden.

Tenk gjennom eller diskuter med en medelev

Hvordan tror du/dere ulike tropismer kan påvirke vekst hos planter? Kom gjerne med eksempler.

Ettårige, toårige og flerårige planter

Før en plante kan utvikle formeringsorganer, blomster eller kongler, må den oppnå en viss størrelse og være i stand til å produsere den energien den trenger. Planter har svært ulik livssyklus. Noen vokser, får avkom og dør på under ett år. Disse plantene er ettårige. Andre bruker to eller flere år på å nå formeringsdyktig alder. Ja, noen planter kan faktisk leve i hundrevis av år!

Kilder

OpenStax (2018). Plant Form and Physiology. Hentet 21. oktober 2021 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/30-introduction

Taiz, L., Zeiger, E., Møller, I. M., Murphy, A. (2015). Plant Physiology and Development. Sinauer Associates.

Skrevet av Hanne Hegre og Camilla Øvstebø.
Sist faglig oppdatert 19.11.2021