Musklene
Muskler er nødvendige for at vi mennesker og andre dyr skal kunne bevege oss, puste, spise, fordøye mat og få hjertet til å slå. Ulike typer muskler har ulike oppgaver, og vi skiller ofte mellom tre typer:
skjelettmuskulatur
glatt muskulatur
hjertemuskulatur
Skjelettmuskulaturen kan vi kontrollere med vår egen vilje, mens den glatte muskulaturen og hjertemuskulaturen jobber uten at vi trenger å tenke på det. Alle typer muskler består av celler som er spesialisert til å trekke seg sammen.
Visste du at …?
Ordet muskel kommer fra musculus, som betyr liten mus på latin. Du har kanskje sett små muskelbevegelser under huden din, nesten som et lite dyr som beveger seg? Kanskje det er en liten mus?
Det er skjelettmusklene som gjør at vi kan bevege oss. Når musklene trekker seg sammen, drar de i sener som er festet i knoklene. Knoklene er i de fleste tilfeller festet på hver sin side av et ledd. Når knoklene endrer stilling, kan vi gå, vinke, hoppe eller gjøre andre bevegelser.
Vi kan kontrollere skjelettmusklene våre med viljen, og de kalles derfor viljestyrte muskler.
Muskelfiber = muskelcelle
En muskelfiber er det samme som en muskelcelle. Muskelcellene i skjelettmuskulaturen kan være veldig store. Noen er opp mot 30 centimeter lange. Muskelcellene har, i likhet med andre celler, flere organeller. I tillegg har de karakteristiske trådformede strukturer.
Trådene består av proteinene aktin og myosin. Disse sørger for at musklene trekker seg sammen. Når de to proteinene glir mellom hverandre, forkortes og forlenges cellene annenhver gang. Disse bevegelsene trenger energi fra ATP, men er også avhengige av at det er nok kalsiumioner til stede.
Flere muskelceller/-fibre ligger sammen og danner en større bunt som er omgitt av en hinne. Flere bunter utgjør til sammen en muskel. Muskelen er også omgitt av en hinne, og denne går over i sener der muskelen er festet til skjelettet.
Dyr med ytre skjelett har også skjelettmuskulatur
Hos dyr som har ytre skjelett, er musklene festet på hver side av ledd. Men her ligger musklene på innsiden av skjelettet – i motsetning til hos oss mennesker, der musklene er festet utenpå.
Når du for eksempel bestemmer deg for å bevege det ene beinet ditt, sendes det signaler fra hjernen via ryggmargen og gjennom nerveceller ut til de enkelte muskelcellene. Der nervecellene møter muskelcellene, danner de forgreininger. Signalene overføres via endepunktene (aksonendene) på forgreiningene og over i muskelfibrene. Et elektrisk signal brer seg utover i muskelfibrene, og proteinfibrene trekker muskelen sammen.
Visste du at …?
De eneste bevegelsene i kroppen som ikke forårsakes av muskler, er bevegelsene til sædceller, flimmerhår i luftveiene og noen hvite blodceller.
Stigbøylemuskelen i øret er den minste muskelen i kroppen. Den er bare 6 millimeter lang.
Skjelettmusklene er festet til skjelettet med sener. Musklene kan enten trekke seg sammen eller slappe av. Fordi en muskel bare kan løfte en knokkel, og ikke dytte den tilbake til utgangsposisjonen, må en annen muskel gjøre den jobben. Skjelettmusklene er derfor organisert i par som jobber sammen, såkalte antagonistiske par.
Du har sikkert sittet på en dumphuske og opplevd hvor overraskende lett det er å vippe opp den som sitter på den andre siden. I tillegg er det lett å løfte en trillebår med tung last når du tar tak i håndtakene. Og med en pinsett kan du holde noe i et mye hardere grep enn om du bare bruker fingrene dine. Alle disse eksemplene utnytter det vi kaller vektstangprinsippet.
Knoklene i skjelettet virker også som vektstenger. Dette gjør at musklene kan arbeide mer effektivt – enten ved at de minimerer energiforbruket, eller ved at de kan gjennomføre bevegelsen raskere. Bicepsmuskelen er festet slik at en liten bevegelse i albuleddet gir et stort utslag på selve hånda – nesten som når du holder i ei fiskestang og vipper den opp. Du trenger ikke å bevege så mye på fiskestanga for å få en stor bevegelse lenger ute på stanga.
Langsomme og raske muskelfibre
Muskelfibre deles inn i to typer, med utgangspunkt i hvor raskt de kan trekke seg sammen:
langsomme muskelfibre (type 1)
raske muskelfibre (type 2)
Raske muskelfibre kan spalte ATP veldig raskt og dermed skape en rask bevegelse. Når du spurter for å rekke bussen som er i ferd med å kjøre fra deg, er det mange raske muskelfibre som er i aksjon. Hvis du ikke rekker bussen, og må gå til skolen, er det de langsomme fibrene som gjør jobben. De er mer utholdende enn de raske og gjør at du kan komme deg til skolen, selv om det er langt å gå.
Hjertemuskulatur finner vi bare i hjertet. Muskelvevet har et stripete utseende, men vi kan ikke styre det med viljen. Cellene er korte og forgreinede, i motsetning til de langstrakte skjelettmuskelcellene.
Muskulaturen i hjertet trekker seg sammen uten noen form for stimulering fra nervesystemet. En samling spesialiserte hjertemuskelceller, som vi kaller sinusknuten, sender elektriske impulser til muskelcellene i hjertet. Impulsene sprer seg fra celle til celle ved hjelp av ionekanaler som forbinder celler som ligger inntil hverandre. Det betyr at hvis en celle blir stimulert av et elektrisk signal, vil signalet spre seg kontrollert til cellene som ligger i nærheten.
Her kan du lære mer om signaloverføring i hjertemuskulaturen: Regulering av sirkulasjon
Glatt muskulatur finner vi i veggene på indre organer som tarmer, mage og urinblære samt rundt transportveier som luftrør og blodårer. Den er viktig for funksjonen til mange av organene i kroppen. Vi kan ikke kontrollere den glatte muskulaturen med viljen. Den styres i stedet av det ikke-viljestyrte nervesystemet (det autonome nervesystemet).
Akkurat som i hjertemuskulatur kan elektriske signaler overføres fra celle til celle gjennom ionekanaler.
Relatert innhold
Undersøk muskelvev fra fisk eller andre dyr med mikroskop.
Forsøk der dere skal dissekere en kylling og finne ut hvordan og hvorfor fugler klarer å fly.
Bjålie, B. G., Haug, E., Sand, O., Sjaastad, Ø. V. & Toverud, K. C. (2018). Menneskekroppen. Anatomi og fysiologi. Universitetsforlaget.
Colorado Community College System. (u.å). Anatomy & Physiology. Hentet 5. april 2022 fra https://pressbooks.ccconline.org/bio106/
Holck, P. (2022, 25. januar). Musklene. I Store medisinske leksikon. Hentet 22. mars 2022 fra https://sml.snl.no/musklene
OpenStax. (2018). Muscle contraction and locomotion. Hentet 29. mars 2022 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/38-4-muscle-contraction-and-locomotion