Hopp til innhold

Fagstoff

Lineære kommunikasjonsmodeller og interaksjonsmodeller

Hvordan bruker vi teori og modeller som hjelpemiddel for analyse av kommunikasjon? Her får du et overblikk over lineære kommunikasjonsmodeller og interaksjonsmodeller.
To unge kvinner smiler mens de ser på bildene i et kamera. Den ene står, den andre sitter ved en pult. Foto.

Kommunikasjonsmodeller kan hjelpe deg til å beskrive og vurdere prosessen i ulike kommunikasjonssituasjoner. Du kan også bruke dem som verktøy for å forstå og planlegge egne medieproduksjoner. Når du skal analysere og vurdere avsendere, mottakere og målgrupper i en kommunikasjonsprosess, kan du bruke kommunikasjonsmodeller som hjelpemiddel.

En modell er en forenklet framstilling av en sammenheng. Det finnes mange ulike kommunikasjonsmodeller, de legger vekt på ulike sider og aspekter ved kommunikasjonsprosessen.

Lineære kommunikasjonsmodeller og interaksjonsmodeller

Medieforskningen skiller mellom to hovedretninger for å beskrive og forstå kommunikasjonsprosesser. Den ene retningen ser på kommunikasjon som informasjonsoverføring, den andre retningen ser på kommunikasjon som samhandling, eller interaksjon.

Ut fra disse hovedretningene har det blitt utviklet ulike typer kommunikasjonsmodeller.

1. Lineære kommunikasjonsmodeller

Disse modellene beskriver kommunikasjon som informasjonsoverføring. Her er kommunikasjonsprosessen i prinsippet styrt av avsenderen, og hensikten er ofte å skape en bestemt effekt hos mottakeren. Omgivelsene kan påvirke de ulike leddene i kommunikasjonen, og lineære modeller kan gi rom for tolkning hos mottakeren.

Eksempler:

  • Den enkle kommunikasjonsmodellen: Denne modellen legger vekt på overføringen av budskapet fra avsenderen til mottakeren.

  • Prosessmodellen: Koding, avkoding og støy er sentrale begreper i modellen.

2. Interaksjonsmodeller

Disse kommunikasjonsmodellene legger vekt på kommunikasjon som samhandling, eller interaksjon.

I interaksjonsmodeller er avsenderen og mottakeren aktive deltakere, og kommunikasjon blir sett på som en dynamisk prosess som foregår over tid. Modellene tar utgangspunkt i meningen som kommunikasjonsprosessen skaper. De fokuserer ofte på samspillet mellom budskapet, avsenderen, mottakeren og den kulturen eller samfunnet som kommunikasjonsprosessen er en del av.

Eksempler:

  • Sosiale faktorer i kommunikasjon: Sosiale faktorer som kjønn, alder, utdanning og status påvirker hvordan vi kommuniserer med hverandre.

  • Forståelseshorisonter: Dine kulturelle forforståelser, selvforståelser og erfaringer danner utgangspunktet for forståelsen din.

Kilder

Schwebs, T., Ytre-Arne & B., Østbye, H. (2020). Media i samfunnet. Det Norske Samlaget.

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Eva Sophie Wolff-Hansen.
Sist faglig oppdatert 30.03.2022

Læringsressurser

Nyhetsformidling om klimaet, bærekraft og forbruk