Sosiale faktorer i kommunikasjonen

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: NTB, DPA

I et møte mellom to mennesker vil det alltid være likheter og forskjeller som påvirker hvordan vi forstår hverandre. Noen av det som skaper variasjon, handler om kulturelle forskjeller som påvirker hvordan vi ser verden, og hva slags koder vi bruker for å sende og motta meldinger.

Men innenfor kulturelle fellesskap er det også store individuelle forskjeller. Det vi kaller sosiale faktorer, kan virke sammen med, og på tvers av, kulturelle fellesskap. Kjønn, yrke, utdanningsnivå, makt, status og alder er slike sosiale faktorer. Hvordan kan disse faktorene påvirke kommunikasjonen?

Deborah Tannen (1990) har forsket på forskjeller mellom hvordan menn og kvinner uttrykker seg i kommunikasjonen. Hun peker på at menn bruker kommunikasjon for hevde seg i kampen om en plass i den sosiale rangordningen. På grunn av dette vil menn oftere framheve det som gjør at de skiller seg fra andre, og se på uavhengighet som et viktig ideal. Kvinner, derimot, bruker verbal kommunikasjon for å skape relasjoner med andre. De vil heller fokusere på likheter mellom seg selv og andre og på å ta avgjørelser som alle er fornøyde med.

Disse forskjellene kan komme til syne i kommunikasjonen ved at kvinner fokuserer på å uttrykke følelser, empati og støtte, mens menn analyserer, konkurrerer og fokuserer på sak. I kommunikasjon på tvers av kjønn i et forhold kan dette skape misforståelser og konflikter (Torppa, 2010).

Et eksempel:

Han: I dag trenger jeg virkelig å slappe av etter ei hektisk uke på jobb.

Hun: Jeg skjønner hva du mener, er rimelig ferdig, jeg også.

Han: Må det være en konkurranse om hvem som er mest sliten?

Her tolker han hennes støtteerklæring som et forsøk på å overgå ham i å være den som arbeider hardest, mens hun ønsker å vise sympati og skape et fellesskap ved å si at hun også føler det samme som ham.

Makt, status og kjønn

Andre måter kjønn kan påvirke kommunikasjonen på, handler om forskjeller i makt og status knyttet til sosialt kjønn. Et eksempel på dette er fenomenet "mansplaining": Når en mann snakker nedlatende til noen (særlig en kvinne) om noe han har ufullstendig kunnskap om, ut fra den feilaktige antakelsen at han vet mer enn den han snakker til (Farsethås, 2016). Forfatteren Rebecca Solnit mener årsaken til mansplaining er fordommer knyttet til kjønn som gjør at enkelt menn tar det for gitt at kvinner ikke har like mye kunnskap som dem.

Jenter og kvinner opplever oftere seksuell trakassering og hets i kommunikasjonen på nett (Jane, 2014 i Fladmo, 2019). I NRK-klippet under forteller unge gamere at de skjuler at de er jenter når de spiller på nett, fordi da slipper de å bli kalt "slut" eller "bitch".

I noen kulturer er det vanlig at yngre tiltaler de som er eldre enn dem, med stor respekt. I Norge er ikke dette så vanlig lenger, men det handler kanskje ikke om mangel på respekt, men mer om et ideal om likhet og liten maktavstand mellom mennesker i samfunnet. Det er allikevel store forskjeller i hvordan unge og eldre bruker språket.

Ungdom og voksne

Ungdom kan bruke et eget ungdomsspråk som markerer identitet og avstand til andre grupper. Voksnes identitet henger tettere sammen med yrkesrollen de har, dermed kan de bruke faguttrykk og talemåter fra yrket i andre situasjoner enn på jobb.

Barn

Barn har ikke utviklet verbalspråket sitt ferdig, derfor kan det være viktig å legge enda mer vekt på hva de sier med det ikke-verbale språket. Lek kan derfor være en måte å kommunisere på for barn, noe som blant annet brukes i tilrettelagte politiavhør med barn.

Eldre

I mange samfunn er det å være ung sett på som et ideal, mens aldring er noe vi prøver å kjempe imot så lenge som mulig. Mange eldre opplever derfor diskriminering basert på stereotypiske oppfatninger av denne gruppen, noe som for eksempel gjør at mange snakker nedlatende til eldre mennesker.

"Jeg ønsker å bli møtt som et menneske, og ikke basert på fødselsåret mitt 1925", sier blogger Ada Bjerkvig i dette NRK-intervjuet om hvordan eldre blir behandlet.

Begrenset bruk

Bilde: NTB

Vi rangerer hverandre i større eller mindre grad i de fellesskapene vi tar del i, ut fra hva vi mener er verdifullt og viktig. Utdanning, yrke, maktposisjoner og inntekt kan bestemme hvilken status du har, sammen med de medfødte faktorene som kjønn, familiebakgrunn og alder.

Status gir troverdighet

Status er en faktor som kan påvirke kommunikasjonen mellom oss. Det påvirker både hvordan vi bruker språket, gjennom sosiolekter, og hva slags holdninger vi har til den vi kommuniserer med. Det å ha høy status øker troverdigheten til den som kommuniserer, og det motsatte skjer ved lav status. Mening blir altså tolket forskjellig ut fra statusen til avsender.

Signaler om status i kommunikasjonen

Kroppsspråket vårt kan avspeile status. Det å ha et avslappet, åpent kroppsspråk er et kjennetegn på høy status, mens et medlem av gruppa med lav status vil krympe seg, de føler kanskje ubevisst at de ikke har rett til å ta opp plass. Forskjellige talehandlinger kan også si noe om status. Å kreve og kommandere er noe du helst gjør med mennesker du føler er likeverdige eller har lavere status enn deg selv. Det å smile er også noe som varierer med status. Et smil kan være et signal om at du ikke er en trussel mot de som har høyest status i situasjonen. Dette kan du se tydelig i de to første minuttene av dette klippet fra det britiske BBC-programmet Dragons' den.

Her skal en deltaker selge inn sin forretningsidé til et panel av rike investorer. I denne situasjonen har han både mindre status, makt og kontroll enn de han skal overbevise. Legg merke til forskjellen i kroppsspråk og ansiktsmimikk.

Forhandling om status

Vi er som regel åpnere og vennligere i kommunikasjonen med folk vi oppfatter som likeverdige. Når vi kommuniserer med folk med høyere status enn oss selv, kan vi ofte prøve å være så innsmigrende som mulig, siden hvem vi omgås, også kan gi oss høyere status. Rike eller berømte mennesker vil ofte være mistenksomme overfor mennesker de ikke kjenner, fordi de tenker at de kun er vennlige for å oppnå noe. Kommunikasjon kan altså være forhandlinger om status.

Mobbing kan oppstå som resultat av forhandlinger om status i en gruppe. Tove Flack, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, har vist at ungdom som sterkt ønsket sosial status, deltok mer i baksnakking og brukte avvisende kroppsspråk mot andre. Hun mener at vi kan forebygge mobbing ved å tone ned status som verdi (Strand, 2019).

Fra 19:55 til 21:09 i klippet fra NRK-serien Singelklubben ser du et tydelig eksempel på hvordan status påvirker kommunikasjonen, både når det gjelder kroppsspråk, blikk og turtaking.

Utdanningsnivået til foreldre er en faktor som henger tett sammen med skoleprestasjoner i Norge. En av grunnene til dette kan være kommunikasjons-stilen vi blir sosialisert inn i. Barn av foreldre med høyere utdanning behersker lettere det vi kan kalle et akademiske språk, som er abstrakt og teoretisk. Dette gir dem en stor fordel i utdanningssystemet, der kommunikasjonen ofte er avhengig av at du forstår og kan bruke slike ord. Du kan lese mer om dette i denne artikkelen fra Forskning.no om hvordan forskere skal hjelpe studentene med å forstå det akademiske språket.

Det er sjelden en enkelt av disse faktorene forklarer hvorfor noen kommuniserer som de gjør. Vi kan ikke defineres alene av disse faktorene, det er for eksempel store individuelle forskjeller mellom mennesker av samme kjønn. Det er også mange andre måter kjønn, alder og status kan påvirke kommunikasjonen på enn de vi ser på her. Men denne artikkelen kan gi deg et utgangspunkt som gjør deg bevisst på også de sosiale faktorene som kan virke inn når du skal utforske og beskrive konkrete kommunikasjonssituasjoner.