Masseproduksjon med CNC-fres
Det kan være lurt å tenke over hva slags maskiner du har tilgjengelig, tidlig i designprosessen. Det vil nemlig påvirke hva slags materialer du kan bearbeide, hva slags former du kan lage, og hvor lang tid ulike design vil ta å produsere.
Hvis rekkerten skal masseproduseres, kan en CNC-fres være et godt valg. CNC-fresen er en datastyrt skjæremaskin og kan produsere mange identiske kopier av kjernen på rekkerten når vi først har lagd programmeringa til maskinen.
Best mulig ressursutnyttelse
Siden håndtaket på rekkerten ofte er en del tykkere enn selve slagflata, ville det tatt lang tid å frese hele rekkerten ut fra ett stykke materiale. Det ville også betydd mye bortkastet materiale for å frese ned slagflata til riktig tykkelse.
Hvis du separerer håndtaket fra kjernen, vil du sitte igjen med to grep og en helt flat kjerne. Med dette designet trenger ikke fresemaskinen fjerne masse materiale for å få rett tykkelse på rekkerten. Ved å bruke ei plate av riktig tykkelse som råmateriale, må maskinen bare frese ut forma på rekkerten.
3D-printing av grep
Grepene på rekkerten kan enkelt 3D-printes. Der en fres fjerner materiale lag for lag, bygger 3D-printeren opp delen lag for lag med flytende plast. Siden delen bygges opp lagvis, kan den også være hul. Du kan justere hvor stort hulrom den printede delen skal ha, og på den måten justere vekta på grepene.
Hvilket materiale skal rekkerten lages av?
Når du designer et produkt, har du et moralsk ansvar for hva som skjer når produktet har nådd slutten av sitt livsløp. Siden oppdraget for denne rekkerten innebærer å lage håndtaket av plast, bør du velge en mest mulig bærekraftig plast. 3D-printere kan jobbe med mange typer plast, og plasten kommer på rull, så du kan enkelt endre materiale ved å sette inn en annen rull med plast.
Bærekraftig plast
Et plastmateriale kan ha forskjellige egenskaper som kan gjøre det mer eller mindre bærekraftig. Noen typer plast kan smeltes om igjen til et nytt produkt, andre typer kan komposteres. Det finnes også plastmaterialer som er tilsatt stoffer som gjør at de brytes saktere ned og dermed blir værende i naturen lenge.
PET
Selv om du kanskje ikke har hørt om PET, har du garantert brukt et produkt lagd av PET.
PET har den egenskapen at den kan smeltes om til nye produkter, og blir blant brukt til å produsere plastflasker og matemballasje.
For at plasten skal kunne smeltes om igjen, må den sorteres, fordi ulike typer plast har forskjellige egenskaper som smeltepunkt og farge. Produkter må derfor merkes med plasttypen de består av, slik at den blir lettere å sortere.
Bomullskompositt
Det er ikke bare plastavfall som er problematisk for miljøet. Når du skal kjøpe klær, tenker du kanskje at bomull er et miljøvennlig valg fordi det er et naturstoff?
For å lage nok bomull til å produsere en t-skjorte kreves det imidlertid 1 400 liter vann, og det blir ikke bedre av at tre av fem plagg produsert blir kasta innen et år. Faktisk er tekstilindustrien en miljøversting, og det jobbes med ulike teknikker for å resirkulere kasserte tekstiler.
Hvis klær for eksempel rives opp til filler, kan tekstilen brukes til lydisolering i biler eller som filler for å rense maskiner, men verdien på det nye produktet blir da lav.
Hvis vi derimot tilfører tekstilen verdi, har vi oppsirkulert materialet. Det gjøres gjerne ved å bruke materialet til et helt annet formål enn det opprinnelige produktet. Du har helt sikkert sett eksempler på oppsirkulering før, som lekeplasser med bildekk og møbler lagd av paller.
I dette prosjektet trenger du ei stiv plate til kjernen i rekkerten. Du kan da oppsirkulere tekstiler til denne plata ved å la tekstilene inngå i ei komposittplate. Der kan tekstilene fungere som en slags forsterkning inne i en herdeplast.
Bærekraftig?
Det finnes en rekke ulike typer herdeplast, og noen påvirker miljøet i mindre grad enn andre. Plantebaserte herdeplaster, eller biobaserte herdeplaster som de også kalles, begrenser miljøpåvirkningen på følgende måter:
De er lagd av fornybare ressurser og reduserer derfor karbonavtrykket og avhengigheten av fossilt brensel.
De gir lavere utslipp enn petroleumsbaserte harpikser.
De inneholder færre skadelige kjemikalier enn herdeplastene som typisk brukes i karbonfiberproduksjon, og kan bidra til å skape mindre farlig avfall.
De kan være biologisk nedbrytbare.
De øker bærekraften siden de er lagd av bærekraftige råmaterialer.
Likevel har biobaserte herdeplaster noen utfordringer. De er dyre og har reduserte mekaniske egenskaper, og det kan settes spørsmålstegn ved bærekraften til plantekildene de er lagd av. Hvis man må hugge ned regnskog for å plante råmateriale til herdeplasten, er den ikke bærekraftig likevel.
