Mediekommentar av Sven Egil Omdal
Mandag 16. mai 2016 var NTB usedvanlig raskt ute med referatet fra kampen mellom Aalesund og Start. Bare noen sekunder etter at dommer Tommy Skjerven blåste sluttsignalet, kunne telegrambyrået fortelle at det ble poengdeling på Color Line stadion, og at det var Edvard Skagestad som sikret ett poeng for Aalesund etter at Chidiebere Nwakali hadde gitt Start ledelsen.
Den korte artikkelen var verken bedre eller dårligere enn slike fotballreferat pleier å være. Det spesielle var at den var skrevet av Norges første journalistrobot, en lynrask liten medarbeider som kollegene i NTB kaller Bob.
Halvannet år senere, på valgkvelden 11. september, tok Bob steget over i politisk avdeling. Etter hvert som opptellingen av stemmene skred fram, laget Bob små nyhetssaker fra hvert fylke. Det gjorde han i rasende fart – hurtigere enn selv den mest touch-skrivende menneskelige journalist kunne maktet.
Bob har mange andre fortrinn enn farten. Han lærer for eksempel kontinuerlig og gjør ikke samme feil to ganger – noe få av hans menneskelige kolleger kan påstå om seg selv. NTB ligger langt framme i utviklingen av roboter som kan løse oppgaver journalistene enten ikke har kapasitet til eller interesse for. Men de er ikke alene. Storebror AP, som døgnet rundt leverer nyheter til 1700 aviser og 5000 radio- og TV-stasjoner bare i USA, har nylig publisert en egen guide for bruk av roboter i redaksjonene. Sammendraget er skrevet av en robot som kan analysere naturlig språk.
AP kaller det augmented journalism, utvidet journalistikk, og det er slik de tror robotene vil virke: som verktøy for å gjøre journalistikken bredere, dypere og tøffere.
Da 400 journalister fra mange land, alle tilknyttet International Consortium of Investigative Journalists, våren 2016 pløyde gjennom 11 millioner dokumenter fra et advokatfirma i Panama, i historiens største mediedugnad, måtte de stole utelukkende på journalistenes naturlige intelligens. I dag ville de brukt kunstig intelligens i tillegg, og ganske sikkert funnet mange flere hemmeligheter i de 2,6 terrabytes med data som lekkasjen besto av. I løpet av bare et år er journalistikkens muligheter radikalt utvidet. AP har brukt algoritmer til å gjøre noe av redaksjonens arbeid siden 2014 og mener selv at de har frigjort 20 prosent av journalistenes arbeidstid, som kan brukes til mer kompliserte oppgaver, som robotene foreløpig ikke kan utføre. Blant annet leverer byrået nå 12 ganger så mange korte økonomisaker, basert på børsinformasjon, årsregnskap og andre offentlig tilgjengelige dokumenter. Bob i NTB lager journalistikk av tallene til Statistisk sentralbyrå.
Når en gjeng slike lynraske, lærenemme, og etter hvert stadig mer språksikre, roboter blir vanlige innslag i alle redaksjoner, øker kravene til journalistene. Ferdigheter i programmering, evnen til å samarbeide med dataingeniører, og ikke minst viljen til å utnytte robotenes ferdigheter sammen med sine egne, vil være viktig – uten at de gamle ferdighetene mister sin betydning. Evnen til å kjenne igjen en god historie, finne de troverdige kildene, etablere tillit og få dem til å snakke – alt dette vil fortsatt være sentrale ferdigheter. Men når kildene har snakket, kan robotene gjøre talen om til tekst, sjekke opplysningene mot enorme databaser og foreslå en struktur i det ferdige journalistiske produktet.
AP lot også en journalistrobot lese rapporten om robotjournalistikk. Den kom fram til at teksten vil bli oppfattet som «intellektuell, rasjonell eller systematisk», ord mange journalister sjelden hører fra desken.
Det er langt fram til NTB sender Bob for å intervjue Høyres nestleder om hva partiet vil gjøre med kontantstøtten. Men det trenger ikke gå så lang tid før Bob forsyner sin menneskelige kollega med alt partiet før har ment om saken, analyser av hva som vil skje hvis støtten økes eller fjernes, forslag til gode alternative kilder og eksempler på hvilke ord som har fått leserne til å like og dele tidligere artikler om samme tema. Mange journalister vil oppleve robotene som en trussel. De lureste er nok de som innser at den egne intelligens ikke er større enn at den kan ha godt av litt utvidelse.