Journalistikk mellom børs og katedral

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: NTB , Shutterstock

"Mellom børs og katedral" er en metafor som beskriver spenningsfeltet mellom et ideologisk/idealistisk ståsted og en kommersiell virkelighet. Journalistikkens ideelle formål er å formidle fakta, å bidra til en opplyst samfunnsdebatt og å avsløre maktmisbruk og kritikkverdige forhold hos myndighetene.

Samtidig er de aller fleste norske mediehus, med unntak av statseide og lisensfinansierte NRK, kommersielle bedrifter som også skal tjene penger på virksomheten sin. I kommersielle medier må sjefsredaktørene derfor ta hensyn til både journalistisk kvalitet, redaksjonell integritet og eiernes profitt.

I en doktoravhandling fra 2017 påviser Turid Borgen at det har skjedd en forskyvning av makt fra redaksjonell til kommersiell side og fra lokalt til sentralt beslutningsnivå i norske og svenske mediehus i perioden 1985 til 2015. En markant endring i løpet av denne perioden er at eierkonsentrasjonen har økt, og at eierkonsernene er styrket. En slik utvikling setter den uavhengige journalistikken under press.

Som et svar på denne utviklingen har noen norske mediehus valgt å senke utgiftene til redaksjonell produksjon gjennom et utstrakt samarbeid mellom ulike mediekanaler eller samarbeid med andre norske og internasjonale mediehus.

Derfor dukker den samme nyhetsartikkelen opp både i Aftenposten, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Lesere kan da ende opp med å betale dobbelt opp for det samme produktet.

Spesielt når temaer skal dekkes i dybden og innen gravejournalistikk, kan det komme mye ut av samarbeid mellom journalister fra ulike aviser. Aftenposten har for eksempel valgt å være med på et internasjonalt samarbeid rundt lekkede dokumenter og slik avslørt nordmenn som har skjulte formuer i skatteparadiser.

I jakten på nye finansieringskilder har mange aviser tatt i bruk innholdsmarkedsføring. Innholdsmarkedsføring er innhold som ligner på redaksjonelt stoff, men som er betalt av annonsører. Digitale kanaler bidrar til å utvide gråsonene mellom journalistikk og reklame.

Distributørene er i dag pålagt å merke innhold slik at forbrukerne skal vite hva som er hva, men hele poenget med innholdsmarkedsføring er jo at det salgsfremmende innholdet skal "låne" troverdighet fra det redaksjonelle innholdet.

I 2015 vedtok styret i Norsk Presseforbund å innlemme den tidligere Tekstreklameplakaten i Vær varsom-plakaten med henvisning til at tekstreklamen var blitt helt annerledes enn det man i sin tid utformet regelverket for.

Norsk redaktørforening har også utarbeidet en egen veiledning.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Amendor AS

– Ønsker vi oss medier der nyhetssaker må være kamuflert som en tårevåt fortelling for å komme på trykk?

Dette spørsmålet stiller nestleder i Sentralt ungdomsråd Ragna Marie Tunold i debattinnlegget "Når klikk blir viktigst" i nettavisa M24.

"Klikkjournalistikk" er en betegnelse som brukes i dagligtale om journalistikk som er utformet slik at folk får lyst til å klikke på oppslag i ei nettavis. Her er et eksempel fra Nationen i 2019: "En av tre bønder sier de har sex minst én gang per dag".

Mange mediehus bruker avanserte metoder for å kartlegge bruksmønstre. Jo flere brukere og jo flere klikk, jo mer attraktiv er mediekanalen for annonsører.

Fra eiernes synsvinkel kan antall seere og antall klikk derfor oppfattes som et bevis på vellykket journalistikk. Journalisten selv kan også bli smigret av at mange klikker på sakene hen har lagd, og bli fristet til å lage flere saker som likner.

Borgen, T. (2017). Mellom samfunnsoppdrag og marked. En studie av utviklingen av sjefsredaktørrollen i utvalgte norske og svenske mediehus fra 1985 til 2015. [Doktorgradsavhandling, Stockholms universitet]. Digitala Vetenskapliga Arkivet. https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1085471/FULLTEXT01.pdf