Teknologi- og annonseselskaper

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Yui Mok

Et fellestrekk ved de store teknologi- og annonseselskapene er at de eier de største sosiale mediene som blir brukt globalt.

Blant de største teknologi- og annonseselskapene finner vi de amerikanske selskapene Alphabet (Google og YouTube) og Meta (Facebook, Instagram, Messenger og WhatsApp) og det kinesiske selskapet Tencent (WeChat, QQ og en andel av Snapchat).

Hele 98,5 prosent av inntektene til Meta og 83 prosent av inntektene til Alphabet kom i 2019 fra annonser. Gjennom eierskapet sitt griper disse selskapene inn i livene våre på ulike vis. Forretningsmodellen deres kan på mange måter forklare hvorfor selskapene er blitt så store, og hvorfor de sosiale mediene er utformet slik de er.

Ved å se på hvordan Meta (tidligere Facebook) har utviklet seg siden selskapet ble grunnlagt i 2004, får vi et tydelig bilde av hva som kjennetegner forretningsmodellen til de store teknologi- og annonseselskapene.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Ragna Marie Tørdal

Den økonomiske veksten til Meta er uten tvil en suksesshistorie. Men fram til 2009 var ikke Meta et lønnsomt selskap. Hovedsatsingen de første årene var brukervekst, men i 2008 ble lønnsomhet det viktigste for selskapet etter at de bestemte seg for å satse på annonser som inntektskilde i 2007.

Gjennom strategiske oppkjøp og kopiering oppnådde de en kritisk masse og gjorde det mulig å etablere en forretningsmodell basert på algoritmer og salg av annonser.

Et av kjennetegnene er at selskapet samler så mye brukerinformasjon om deg og meg som mulig. Deretter bruker de en algoritme-drevet måte å vise fram innholdet på. Dette gjør at de lettere kan vise målrettede annonser til brukerne.

Dette markedet handler derfor i stor grad om salg av annonser som er målrettet. Du og jeg bruker en gratistjeneste og jobber samtidig gratis for dem ved å gi fra oss brukerdata. Denne forretningsmodellen kan langt på vei forklare hvorfor de sosiale mediene er utformet slik de er.

I boken Sosiale medier (2021, s. 15) skriver forfatterne Ida Aalen og Magnus Hoem Iversen følgende:

Det er vi som gir mening til sosiale medier. Uten oss er sosiale medier nyhetsstrømmer uten innhold, knapper som ingen trykker på, og algoritmer som ikke har noen oppgaver.

Konsekvenser for forbrukerne

Selskaper som Meta tilbyr sosiale medier som har privatlivet vårt og oppmerksomheten vår som råvare. Dette griper inn i ditt og mitt personlige liv, endrer reglene for hvem og hva vi gir oppmerksomhet, og griper inn i det samfunnet og demokratiet vi lever i. Blant annet har den norske mediebransjen tapt store annonseinntekter.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Eric Risberg

Facebook har de siste årene fått et mer kritisk blikk rettet mot seg. Den utløsende faktoren var presidentvalgkampen i USA i 2016, hvor Donald Trump ble valgt til president. I ettertid har det kommet fram at blant andre Russland hadde forsøkt å påvirke det amerikanske presidentvalget ved bruk av sosiale medier som Facebook.

Det har også kommer fram at konsulentselskapet Cambridge Analytica hadde fått tilgang til data fra over 80 millioner Facebook-brukere, og at selskapet hadde brukt disse dataene for å målrette politiske annonser for Trumps presidentvalgkamp.

Via varsleren Frances Haugen fikk offentligheten i 2021 innblikk i interne dokumenter som ga Facebook negativ publisitet. Dokumentene viste også at Facebook sliter med å rekruttere yngre brukere i den vestlige verden.

Hva er så Facebook sitt svar på dette? I oktober 2021 svarte de med at de skal bli enda større og helst skape et helt nytt univers for oss – et "Metaverse" ("Metaunivers" på norsk) – og at selskapet skifter navn fra Facebook til Meta.