Ungdom og globale plattformer

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Junge, Mia Oshiro

Dagens ungdom er sosiale, globale og digitale – i større grad enn andre grupper i det norske samfunnet. De har medievaner som skiller seg fra alle andre, barn som voksne.

Som ungdom tilhører du de globale innfødte, en generasjon som har vokst opp i en mediekultur dominert av globale plattformer som Facebook, Spotify og Netflix. Du er del av den første generasjonen som potensielt kan velge bort alt norsk innhold.

Mediebransjen i Norge frykter at din generasjon ikke kommer til å bli som foreldrene sine. Dere er de første som tar i bruk nye medieteknologier, og dere er de første til å forlate etablerte medieformer. Det siste ser vi tydelig når det gjelder bruk av Facebook, der tendensen er at de unge i den vestlige verden forlater den globale plattformen.

Dette får konsekvenser for både deg, de norske mediene og styringen av mediepolitikken i Norge.

For unge er underholdning et særlig attraktivt innhold. Underholdningen er viktig som identitetsbygger og generasjonsmarkør i en ungdomstid som former ungdommene som mennesker. Underholdningen topper strømmetjenestene, og konkurransen mellom medieaktørene er stor både nasjonalt og globalt.

Egenprodusert plattforminnhold er populært

Som ungdom konsumerer du ikke bare underholdning fra de store medieaktørene. Du konsumerer også underholdning som du selv finner, innhold som er laget av influensere, innholdsskapere, gamere og andre som opererer på tvers av ulike plattformer.

Mange av de norske mediene har derfor lagt opp en strategi hvor de prøver å produsere innovativt innhold som appellerer til unge, og gjør det tilgjengelig der de unge ønsker å finne det.

Den norske mediebransjen sier selv at konkurransen har endret seg fra et NM til et VM. I dag konkurrerer de med alle, og det blir Davids kamp mot Goliat – både når det gjelder produksjon og tilgjengeliggjøring av innhold, og når det gjelder inntekter.

Selv om den norske mediebransjen hadde klart å tilby verdens beste innhold, hadde det vært fare for at få hadde oppdaget det. Dessuten taper den norske mediebransjen store annonseinntekter til teknologigigantene Alphabet (tidligere Google) og Meta (tidligere Facebook).

Konkurransevilkårene har endret seg, og det kommer tydelig fram ved at de globale aktørene i liten grad må betale skatt i Norge. Dette har gjort at den norske mediebransjen er tvunget til å endre sine egne forretningsmodeller for å prøve å holde følge.

Selv om den digitale utviklingen har gjort det enklere for deg og meg å ytre oss og få tilgang til informasjon, frykter medieforskerne at informasjonsfriheten vår, kvaliteten på journalistikken og de demokratiske funksjonene i det norske samfunnet blir svekket av utviklingen.

Drivkraften her er svekkelsen av økonomien til de tradisjonelle redigerte mediene. Medieforskerne frykter også at det kan oppstå informasjonskløfter i det norske samfunnet mellom de som er informert, og de som ikke søker informasjon.