Hopp til innhold
Fagartikkel

Levekår i dagens Norge

FNs utviklingsprogram (UNDP) har flere ganger rangert Norge som det beste landet å leve i. Her skal vi ta for oss noen av de faktorene som gjør at Norge kommer såpass høyt opp på listene, og vi skal se litt på hva som ligger bak tallene.

Verdens beste land å leve i?

Vi hører ofte at Norge er et av verdens beste land å leve i. På en del rapporter og kåringer basert på levekår kommer Norge høyt, eller høyest, på listene. Dette har vedvart også etter pandemien. Samtidig har flere fått det vanskeligere de siste åra. Koronapandemien med påfølgende høy inflasjon har gitt oss svært høyt prisnivå på varer og tjenester. Rentene har også gått opp de siste åra. Flere er urolige for tidene vi lever i. Samtidig er det fortsatt slik at i det store og hele har vi som bor i Norge, det veldig bra i forhold til de fleste andre i verden.

UNDP måler levestandarden på bakgrunn av forskjellige faktorer, blant annet forventet levealder, utdanning, inntekt og brutto nasjonalprodukt (BNP). I FN-rapporten "Human Development Report" for 2022 lå Norge på andrepass på FNs utviklingsindeks (Human Development Index, HDI). Sveits lå over Norge, og etter Norge følger Island.

Forventet levealder

Norge har høy forventet levealder, en viktig faktor i levekårsstatistikken, og den gjennomsnittlige levealderen har økt betraktelig de siste hundre årene. I Norge er det nå en forventet levealder på 83,2 år. For menn var den 80,9 år i 2022, og for kvinner 84,35 år. Samtidig har disse tallene både i Norge og i mange andre land gått litt ned fra 2020 og 2021. Dette kan ha sammenheng med dødeligheten under koronapandemien.

Disse tallene sier oss mer hvis vi sammenlikner med andre land. Japan er kjent for å ha den høyeste levealderen i verden, med en forventet levealder på 88,1 år for kvinner og 82,1 år for menn. Brasil har forventet levealder på 79,8 år for kvinner og 72,6 for menn, men et land som ligger lavt på indeksen som Etiopia har forventet levealder på 70,8 år for kvinner og 66,4 år for menn (alle tall fra 2022-2023).

Utdanning

Norge er også helt i toppen når det gjelder utdanningsnivå og antall år en regner med at barn og unge går på skole. I Norge har alle rett til gratis tiårig grunnskole, og med få unntak går alle barn på skolen. Alle skal også få mulighet til å ta videregående skole, men her er det litt mer varierende hvor mange som fortsetter og fullfører. Samtidig er det hele femten forskjellige utdanningsprogram i videregående opplæring, noe som gjør at det er her forskjellene i utdanningsbakgrunn starter. Når det gjelder høyere utdanning, er det en av tre nordmenn som har utdanning fra høgskole eller universitet.

Inntekt

Det er viktig å forstå at inntekt er et videre begrep enn lønn. Inntekt dekker både lønn fra arbeid, inntekter fra aksjer og investeringer, bostøtte og andre overføringer fra det offentlige, for eksempel barnetrygd, pensjon og sosialhjelp. Begrepet lønn bruker vi bare om betaling for utført arbeid for en arbeidsgiver. Likevel er det gjerne tallene for lønn vi ser på når vi vurderer inntektsnivået i samfunnet.

Siden begynnelsen av 1990-årene har vi i Norge hatt større lønnsvekst enn prisvekst. Det vil si at vi har hatt det vi kaller reallønnsvekst. Den gjennomsnittlige månedslønnen i 2022 var 53 150 kroner. Selv om det også her i landet er store forskjeller på hva de høyest lønte og lavest lønte tjener, ligger gjennomsnittslønnen svært høyt i forhold til andre land i Europa. På den andre siden er det viktig å ha i bakhodet at dette er lønn før skatt, og at prisene i Norge er forholdsvis høye sammenliknet med andre land.

Sysselsetting

I Norge har vi nå liten arbeidsledighet. I mars 2023 var arbeidsledigheten 3,6 prosent. I norsk sammenheng er dette relativt lavt, også sammenliknet med andre land er tallene fra Norge lave. Nabolandene våre, Danmark og Sverige, hadde i 2022 henholdsvis 7,7 prosent og 4,2 prosent arbeidsledighet. Norge har flere kvinner, eldre og unge i arbeid enn andre europeiske land.

Men er vi lykkelige?

I tillegg til rapporter som den fra FNs utviklingsprogram (UNDP) som måler forventet levealder, utdanning, kjønnsforskjeller og sånt, fins det også ei måling som måler hvor lykkelig et lands befolkning er. World Happiness Report måler ting som sosial støtte i samfunnet, frihet, sjenerøsitet i samfunnet, men også helse, inntekt og fravær av korrupsjon. I tillegg måler den en selv-rapportert følelse av lykke. I seks år på rad er Finland kåret til det lykkeligste landet. Og selv om Norge har høy standard når det gjelder levekår, faller vi litt lenger ned på lista når det gjelder lykke. Her er vi på sjuende plass i 2023, bak alle de andre nordiske landa.

Kilder

CIA: The World Factbook https://www.cia.gov/the-world-factbook/

Fløtre, I. A. & Tuv, N. (2023, 30. mars). Hva er vanlig lønn i Norge? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/hva-er-vanlig-lonn-i-norge

Haug, M. (2023, 7. mars). Forventa levealder falt i 2022. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/dode/artikler/forventa-levealder-falt-i-2022

United Nations Development Programme, UNDP (8.9.2022): Human Development Report 2021-2022. Hentet fra https://hdr.undp.org/content/human-development-report-2021-22

World Happiness Report (2023, 20. mars). Happiest Countries Prove Resilient Despite Overlapping Crises. https://worldhappiness.report/news/happiest-countries-prove-resilient-despite-overlapping-crises/