Sosiale forskjeller

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Fredrik Sandberg

Sosial ulikhet, også kalt sosiale forskjeller, handler om at befolkningen er delt inn i klasser eller ulike lag. Økonomisk ulikhet er en del av det som er med på å skape sosial ulikhet.

Når vi snakker om ulikhet i samfunnskunnskap, handler det som oftest om ujevn fordeling av ressurser eller goder i samfunnet. Penger en en ressurs som gir tilgang til andre ressurser. Dersom rikdommen er skjevt fordelt, fører det igjen til skjev fordeling av andre goder som kan kjøpes for penger, som bolig, klær, mat og reiser.

Skjevfordeling skaper ulikheter. Det er uenighet blant politikerne og opinionen om hva slik skjevhet kommer av. Er det et samfunnsproblem hvor ansvaret ligger på beslutningstakerne, eller er det den enkeltes ansvar og dermed et individuelt problem?

Vi er vant til å tenke på det norske samfunnet som egalitært, et samfunn med relativt små forskjeller, hvor alle har mulighet til å skaffe seg utdanning og jobb, og hvor alle har rett på helsehjelp.

I løpet av 1900-tallet, og spesielt i etterkrigstida, så vi en utjevning av forskjellene i Norge. Men de siste tiårene har inntektsforskjellene økt.

De rike har blitt rikere, og dermed drar de ifra de som tjener minst. På den andre siden er det flere som vokser opp i lavinntektsfamilier. Dette har til dels sammenheng med innvandring fra spesielt fattige land, men det er også fordi flere barn vokser opp i husholdninger med bare én forelder.

Forskjellene påvirker om man havner innenfor eller utenfor fellesskapet. Det handler for eksempel om å være i jobb eller å være arbeidsledig. Men det kan også handle om sosial rang, altså at noen blir plassert under andre i samfunnet.

Sosiale forskjeller henger sammen med levekår. Levekår handler generelt om livskvalitet, hvordan man har det. Når vi måler levekår, ser vi på flere faktorer i befolkningen, som helse, utdanning, sosiale relasjoner og trygghet. Økonomi er også en del av dette.

Statistikk fra SSB viser at de fleste i Norge eier egen bolig og har nok lønn til å få endene til å møtes. Det er likevel mange som har vedvarende lav inntekt, lever på trygd eller mangler muligheter til å skaffe seg jobb og inntekt.

Seks prosent av befolkningen bor i en husholdning som har vanskelig eller svært vanskelig for å få endene til å møtes. 20 prosent bor i en husholdning som ikke kan klare en uforutsett utgift.

Hvis man har lav inntekt eller står uten jobb, får det konsekvenser. Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier har få eller ingen muligheter til å delta på fritidsaktiviteter, og de har kanskje ikke råd til bursdagsgaver. Det kan bety ekskludering og utenforskap.

Forskjeller i levekår og livskvalitet blant norske ungdommer henger tett sammen med foreldrenes sosiale og økonomiske status. Ungdata-undersøkelsen viser at jo høyere sosioøkonomisk status familien har, jo bedre er livssituasjonen for ungdommene. Problemene øker jo færre økonomiske og sosiale ressurser familien har.