Diabetes mellitus

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Tom Knudsen

Diabetes er en alvorlig sykdom i seg selv med risiko for både akutte komplikasjoner og senkomplikasjoner dersom ikke oppfølginga og behandlinga er tilstrekkelig. I tillegg medfører diabetes økt risiko for andre helseplager som hjerte- og karsykdommer, kreft og alvorligere forløp ved infeksjonssykdommer som covid-19.

Når vi spiser, blir næringsstoffene fett, proteiner og karbohydrater i maten spaltet til mindre molekyler slik at cellene i kroppen tilføres energi. Karbohydrater, særlig de raske karbohydratene, spaltes blant annet til glukose, og dette gjør at konsentrasjonen av glukose i blodet øker. For å unngå at nivået av glukose i blodet (blodsukkeret) blir for høyt, skiller bukspyttkjertelen ut insulin slik at cellene i lever, muskler og fettvev raskt kan ta opp glukosen slik at blodsukkeret går ned.

Overskuddet av glukose lagres i leveren som glykogen. Når insulinkonsentrasjonen i blodet går ned etter at et måltid er ferdig fordøyd, stimulerer hormonet glukagon leveren til å frigjøre glukose ut i blodbanen for å øke blodsukkeret. På samme måte som insulin forhindrer at blodsukkeret blir for høyt, sørger glukagon for at det ikke blir for lavt.

Store svingninger i blodsukkernivået kan være skadelig for kroppen, men hos en frisk person sørger reguleringsmekanismene for at nivået holdes på et stabilt nivå rundt 5 mmol/l. Hos en person med diabetes og mangelfull insulinproduksjon virker ikke disse mekanismene, og et måltid rikt på karbohydrater kan føre til at blodsukkerverdiene stiger til 25–30 mmol/l eller høyere samtidig som cellene "sulter" fordi de ikke får tilført tilstrekkelig næring.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Biorender

Diabetes deles inn i to hovedgrupper:

• Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom som oftest oppstår i ung alder. Ved denne formen for diabetes opphører insulinproduksjonen i bukspyttkjertelen, og personer som rammes, er avhengig av insulintilførsel. Diabetes type 1 kan også oppstå hos voksne, men har da ofte ei mer gradvis utvikling. Denne diabetesformen kalles "latent autoimmune diabetes in adults" (LADA).

• Diabetes type 2 er en sykdom hvor forekomsten øker kraftig med økende alder. Omtrent 90 prosent av alle med diabetes har denne formen, og det regnes som en livsstilssykdom selv om arv gi økt risiko.

I tillegg til diabetes type 1 og type 2 finnes det en tredje diabetestype, nemlig svangerskapsdiabetes. Dette er en tilstand som kan oppstå i forbindelse med graviditet. Det finnes også noen sjeldnere former for diabetes som vi ikke går nærmere inn på her.

Symptomer ved betydelig forhøyet blodsukker er hyppig vannlating, tørste, vekttap og nedsatt allmenntilstand. Synsforstyrrelser, tretthet, økt infeksjonstendens og manglende tilheling av fotsår kan også være tegn på diabetes. Ved ubehandlet insulinmangel kan man utvikle diabetisk ketoacidose (syreforgiftning) som krever umiddelbar sykehusbehandling. Hvis blodsukkeret bare er lett forhøyet, som ved diabetes type 2 i tidlig fase, har man oftest ingen symptomer.

For å stille diagnose tas det blodprøver for å måle gjennomsnittsblodsukkeret de siste fire til tolv ukene. En gjennomsnittlig verdi på 48 mmol/mol eller mer betyr at man har diabetes. Dersom det blir påvist diabetes, vil det bli tatt flere blodprøver for å finne ut hvilken type det dreier seg om.

Diabetes type 2 regnes som en livsstilssykdom som kan forebygges ved å være fysisk aktiv, ha et sunt kosthold, unngå overvekt og ikke røyke. Diabetes type 1 er som tidligere nevnt en autoimmun sykdom, og det er foreløpig ingen kjente tiltak for å forebygge sykdommen.

Prediabetes er en tilstand med forhøyet langtidsblodsukker, men verdiene er ikke tilstrekkelig høye til å oppfylle kriteriene for diabetes type 2. For personer i denne gruppa er det mulig å forebygge utviklinga til diabetes dersom de endrer kosthold, går ned i vekt hvis de er overvektige, øker aktivitetsnivået og slutter å røyke.

Diabetes type 1 behandles med tilførsel av insulin, og denne behandlinga er livsvarig. Insulinmengden må tilpasses aktivitetsnivået og matinntaket til den enkelte, og blodsukkermåling er derfor et viktig verktøy for å sikre korrekt dosering.

Diabetes type 2 behandles med livsstilstiltak som økt aktivitetsnivå, kostholdsendringer, vektreduksjon ved overvekt og røykeslutt. Dersom livsstilsendringer ikke gjennomføres eller ikke er tilstrekkelig for å regulere blodsukkernivået, kan det være nødvendig med tabletter som senker blodsukkeret. I noen tilfeller er det nødvendig med insulinbehandling ved diabetes type 2.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library, NTB

Store svingninger i blodsukkernivået medfører økt risiko for senkomplikasjoner, så behandlinga av diabetes handler om å regulere blodsukkeret så godt at man unngår både akutte komplikasjoner og senskader.

Akutte komplikasjoner

Akutte komplikasjoner er mest vanlig hos personer med diabetes type 1. Det er to typer komplikasjoner:

• lavt blodsukker (hypoglykemi). Hypoglykemi eller føling oppstår som regel dersom insulininntaket har vært for høyt i forhold til matinntaket eller aktivitetsnivået.

• høyt blodsukker (hyperglykemi) skyldes oftest for lavt insulininntak i forhold til matinntak og aktivitetsnivå

I artikkelen "Lavt og høyt blodsukker" kan du se filmer og lese mer om symptomer og behandling ved lavt og høyt blodsukker.

Senkomplikasjoner

Svangerskapsdiabetes gir økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet for både mor og barn. Personer med diabetes type 1 og type 2 har økt dødelighet sammenlignet med befolkningen for øvrig, og de har risiko for senkomplikasjoner i hjerte- og karsystemet, nyrer, øyne og nerver. Vanlige senkomplikasjoner inkluderer

• diabetisk netthinnesykdom (retinopati) som kan føre til nedsatt syn

• diabetisk nyresykdom (nefropati) som kan føre til nyresvikt

• diabetisk nervesykdom (polynevropati) som fører til nedsatt følelse, smerter og nedsatt motorisk funksjon i ulike organer

• økt risiko for koronar hjertesykdom, hjerneslag og nedsatt blodsirkulasjon

• høy risiko for fot- og leggsår på grunn av kombinasjonen av nervesykdom og nedsatt sirkulasjon. Personer med diabetes kan få sår uten at de merker det, på grunn av polybevropati. Nedsatt sirkulasjon i beina gjør tilhelinga langsom og kan medføre amputasjon.

• økt infeksjonstendens på grunn av høyt blodsukker

Forebygging av senkomplikasjoner ved diabetes handler i hovedsak om god blodsukkerregulering, sunt kosthold og fysisk aktivitet.