Sykepleie ved diabetes

I arbeidet som helsefagarbeider vil du møte brukere og pasienter både med diabetes type 1 og med diabetes type 2. Ettersom 90 prosent av alle med diabetes har type 2, vil du sannsynligvis møte flest personer med denne formen for diabetes.

God blodsukkerkontroll er nødvendig for å forebygge både akutte komplikasjoner og senkomplikasjoner av diabetes. Hyppig blodsukkermåling har derfor avgjørende betydning for diabetikere som bruker insulin for å unngå både hypo- og hyperglykemi.

For de fleste med diabetes type 1 er det vanlig å måle blodsukker 3–6 ganger. Kontinuerlig vevsglukosemåling med en sensor som ligger under huden vil gi et mer helhetlig bilde av blodsukkernivået over tid, og man slipper å stikke seg i fingeren mange ganger om dagen.

For personer med diabetes type 2 holder det ofte å måle en til to ganger daglig eller enda sjeldnere, det avhenger av hvor stabilt blodsukkeret er, og hvorvidt behandlinga inkluderer medikamenter.

For personer med diabetes er aktivitet en viktig del av behandlinga for å forebygge komplikasjoner, både akutte og senkomplikasjoner. Ved diabetes type 2 er dessuten kosthold og fysisk aktivitet som gir vektreduksjon, den viktigste behandlinga. I tillegg viser forskning at insulinfølsomheten bedres ved både styrke- og utholdenhetstrening, med andre ord at insulinet virker bedre og blodsukkeret går ned dersom du er fysisk aktiv. Vektreduksjon og fysisk aktivitet kan dermed føre til at diabetes type 2 går tilbake og forsvinner, og det kan forebygge utviklinga fra prediabetes til diabetes.

For å holde blodsukkernivået stabilt er det viktig med balanse mellom matinntak, fysisk aktivitet og insulin, som illustrasjonen under viser. Dersom en person med diabetes en dag har et betydelig høyere aktivitetsnivå enn vanlig, må matinntaket økes eller insulinmengden reduseres. Tilsvarende må aktivitetsnivået og insulinmengde økes dersom matinntaket er betydelig høyere enn vanlig, og reduseres ved lavere matinntak enn normalt. Lavt aktivitetsnivå medfører at matinntaket kan reduseres, eller så må insulindosen økes. Andre faktorer som stress, febersykdom og alkoholinntak kan også påvirke glukosenivået i blodet.

For å ha en best mulig regulering av blodsukkeret bør matinntaket være regelmessig og fordeles på flere mindre måltider i løpet av dagen. Mennesker med diabetes er anbefalt å følge helsemyndighetenes kostråd. Kort oppsummert vil det si nøkkelrådskost med mye grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, magre meieriprodukter og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. I artikkelen "Kost ved diabetes" kan du lese mer om dette.

Brukere med diabetes er mer utsatt for både urinveisinfeksjoner og sårinfeksjoner, så det er viktig at du som helsefagarbeider bidrar med hjelp til personlig hygiene dersom det er behov for det. Ettersom diabetes ofte fører til redusert sirkulasjon og nedsatt sensibilitet i beina, er det viktig å observere beina med tanke på begynnende fotsår, og legge til rette for jevnlig behandling hos fotterapeut for å forebygge dette.

Diabetes type 1 er en kronisk sykdom som krever insulinbehandling resten av livet, og for mange er det en stor påkjenning å få denne diagnosen. Både i ungdomstida og i andre perioder i livet kan det være utfordrende å leve så regelmessig at blodsukkernivået holdes stabilt, og dette kan medføre episoder med alvorlig hypoglykemi (lavt blodsukker) eller hyperglykemi (høyt blodsukker). For personer som får diagnosen diabetes type 2, kan følelsene svinge fra motivasjon til å mestre sykdommen gjennom livsstilsendringer til skyldfølelse, skam og håpløshet for at en ikke klarte å unngå sykdommen.

Det er viktig at du som helsefagarbeider støtter brukere med diabetes, og motiverer dem til å følge både kostholds- og livsstilsråd som forebygger komplikasjoner og forverring av tilstanden.

Som helsefagarbeider kan det være din oppgave å bistå brukere med blodsukkermåling til faste tider og dokumentere både blodsukkerverdi og eventuell insulindose. Dersom brukeren har feber eller det av andre grunner er endringer i blodsukkernivået, kan det for en periode være nødvendig med hyppigere målinger enn vanlig. Det er din plikt å dokumentere og rapportere slike endringer.

Som helsefagarbeider må du observere om brukeren følger rådene om kosthold og levevaner for personer med diabetes, og du må veilede i om dette dersom det er behov for det. Du må også se etter tegn på forverring av sykdommen eller symptomer på for lavt eller for høyt blodsukker, i tillegg til tegn på senkomplikasjoner som nerveskader, tendens til fotsår, dårlig sirkulasjon, infeksjoner eller nedsatt syn.

Hjartåker, A., Pedersen, J. I, Müller, H. & Anderssen, S. A. (2020). Grunnleggende ernæringslære (3. utg.). Gyldendal Akademisk.

Norsk Helseinformatikk. (2021, 19. juli). Diabetes og alkohol. https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-generelt/diabetes-og-alkohol/