Enkelt forklart
Vannbårne varmeanlegg fungerer ved at vann varmes opp, og varmen overføres til det rommet eller stedet der det er behov for den. Vannet varmes opp av en varmekilde (for eksempel en fyrkjele) og overføres til rommet når det passerer gjennom varmeavgiveren (for eksempel en radiator). Når varmen er overført, går vannet tilbake og henter mer varme. Slik sirkulerer det ved hjelp av ei sirkulasjonspumpe. Røret som leder vannet til varmeavgiveren, kaller vi tur, og røret som leder vannet tilbake til varmekilden, kaller vi retur.
Det er viktig å merke seg at det vannbårne varmeanlegget er et lukket system, og selv om det kan være koblet til byggets tappevann for å kunne fylles opp, vil aldri dette vannet komme i kontakt med drikkevannet ditt.
Varmeavgivere
Varmeavgivere er den delen av varmeanlegget som overfører varme fra vannet til rommet. De vanligste typene er radiatorer, gulvvarme og ventilasjonsbatterier.
Radiatorer
Radiatorer er veldig vanlige, spesielt i offentlige bygg. Disse har gjerne noe høyere temperatur enn et anlegg for gulvvarme, og temperaturen på vannet ligger gjerne mellom 50 og 80 grader. Dette kalles høytemperaturanlegg. Jo lavere temperatur på vannet, jo større må radiatoren være for å kunne overføre den samme effekten. En ulempe med radiatorer er at de kan ta mye plass i rommet. Radiatorer monteres oftest under vinduer for å motvirke kulderas.
Gulvvarme
Et vannbåret varmeanlegg med gulvvarme fungerer ved at varmt vann sirkulerer gjennom lange rør (sløyfer) som ligger i et mønster inne i gulvet. Varmen overføres til rommet gjennom gulvkonstruksjonen og sikrer en jevn og behagelig temperatur i hele rommet.
Temperaturen på vannet i gulvvarmesystemet ligger mellom 25 og 40 grader avhengig av hvor kaldt det er ute, og hvor mye varme rommet trenger. Dette kalles lavtemperaturanlegg og er mulig fordi vi kan bruke hele gulvet for å overføre varmen. Røra kan festes til armeringsnett eller isolasjonsplater for betonggulv og legges i spor (gjerne med varmefordelingsplater) i tregulv.
En viktig forutsetning for at gulvvarmen skal fungere optimalt, er mønsteret røra blir lagt i. Dette kalles et leggemønster. Avstanden mellom røra og hvor i rommet det er størst behov for varmen, har mye å si for hvordan leggemønsteret planlegges.
Ventilasjon
Vannbårne varmeanlegg kan også brukes for å varme opp ventilasjonslufta i bygg. For at ventilasjonsanlegget ikke skal blåse kald luft inn i bygget når det er kaldt ute, går tillufta utenfra innom et ventilasjonsbatteri som er koblet sammen med det vannbårne varmeanlegget. I varmebatteriet ligger det rør, gjerne i en spiral (koil) og ei vifte blåser lufta gjennom spiralen, og det varme røret varmer opp lufta.
Varmekilder
Det vannbårne varmeanleggets største fordel er at det finnes så mange forskjellige varmekilder å velge mellom. Dette gjør at anlegget blir mer fleksibelt og uten større problemer kan bygges om eller tilpasses de varmekildene som egner seg best, også i framtida.
Noen av de vanligste varmekildene er varmepumper, elektrokjeler, solfangere, fyrkjeler og fjernvarme. Fossilt brennstoff som olje er nå forbudt, mens gass fortsatt er lovlig i begrenset omfang.