Sprinkleranlegg
Et sprinkleranlegg styres fra en sprinklersentral. Ut fra sentralen er det lagt rør som fordeler seg i bygningen. På røra er det plassert et bestemt antall sprinklerhoder. Tallet avhenger av størrelsen på arealet som skal brannsikres.
Sprinklerhodene fungerer slik at det er en ampulle plassert i hodet som sperrer for vannet. Hvis det begynner å brenne og temperaturen stiger, sprekker ampullen. Vannet kommer da ut av sprinklerhodet, som sprer vannet rundt i rommet. I et vanlig sprinklerhode sprekker den røde ampullen ved 68 grader Celsius.
Sprinklerhoder i ordinær fareklasse dekker 12 m².
En del bygninger har høyere fareklasse, for eksempel lagre og garasjer. I denne typen bygninger skal det brukes sprinklerhoder som dekker et areal på cirka 9 . Anbefalt avstand mellom sprinklerhodene er 3 m. Det er vanlig at rørleggeren bruker gjenga stålrør når hen lager sprinkleranlegget.
I skole- og kontorbygninger, men også i en del boliger, bruker en sprinklerhoder med utvida dekning. Det betyr at sprinklerhodene skal dekke inntil 37,2 m² flate. Det er alltid viktig å sjekke databladet til sprinklerhodene når en skal planlegge sprinkleranlegget for et bygg.
Et sprinkleranlegg må prosjekteres og godkjennes av en person som er spesialist på området. En må ta hensyn til hva bygget skal brukes til: om det for eksempel er et bygg der det er folk bare på dagtid, eller om det er et pleiehjem der det kanskje fins folk som har vansker med å gå.
En må dessuten ta hensyn til om det er et bygg med få brennbare materialer og dermed lav brannbelastning, eller om brannbelastninga er høy på grunn av mange brennbare materialer.
Den vanligste fareklassen for næringsbygg kalles for OH, det vil si ordinær fareklasse i et bygg med middels brennbarhet og brannbelastning.
- Sprinkleranlegget skal kunne stå imot en brann i 60 minutter.
- Rørklamre må være festa i bærende konstruksjoner.
Alle sprinklerrør skal være malt med rustbeskyttende maling.
Ved valg av sprinkleranlegg må en ta hensyn til hvor kaldt det kan bli i bygget.
Våtsprinkleranlegg
Sprinkleranlegg med kun vann brukes når det ikke er fare for at vannet skal fryse i sprinklerrøra. Dette er den vanligste typen sprinkleranlegg.
Tørrsprinkleranlegg
I bygg der det kan være frostfare, for eksempel på et loft eller i et parkeringshus, kan det benyttes tørrsprinkleranlegg. I tørrsprinkleranlegg er det luft under kontrollert trykk i røra. Hvis et sprinklerhode sprekker, mister anlegget trykket. Da vil sprinklersentralen åpne for vannet, og vannet vil strømme ut i røra.
Glykolsprinkleranlegg
Også glykolsprinkleranlegg brukes i bygninger der temperaturen kan synke til under null grader. Glykolsprinkleranlegg har en egen tilbakeslagsventil og ei pumpe der rørleggeren fyller på glykol (frostvæske). Sprinklerrøra er da fylt med glykol, som ikke fryser. Ved en utløsning av et sprinklerhode spres glykolen først, deretter kommer det vann fra sprinklersentralen.
Etter ei utløsning av sprinklerhoder i glykol- og tørrsprinkleranlegg er det viktig at det blir drenert ut vann. Da unngår en at rør og deler fryser og går i stykker. En må gå over anleggene og sette dem i driftsmessig stand igjen.
Det stilles lavere krav til et sprinkleranlegg i en bolig enn til et sprinkleranlegg i et næringsbygg. I boliger bruker en det ordinære vanninntaket. Siden krava er lavere, vil også installasjonskostnadene for byggherre og tiltakshaver være lavere.
Det er også mulig å bruke pex-rør i rør (plastrør) der en har et våtsprinkleranlegg. Da er det lettere for rørleggeren å skjule røra i bygningskonstruksjonen.
Til slutt må anlegget godkjennes av den som prosjekterte det, eller ved sidemannskontroll. I ettertid er det krav om årlig kontroll, testing og ettersyn av anlegget.