Å utøve omsorg

Omsorg er når du bryr deg om et annet menneske. Du bryr deg på en slik måte at du har hele oppmerksomheten din rettet mot det andre mennesket, og du har et oppriktig ønske om å forstå hvordan det har det, og hva det har behov for.

Holdninger og handlinger

Omsorg er både en holdning og en handling. Holdningene dine påvirker handlingene dine. For å gi omsorg må du se barnet eller den unge som et selvstendig menneske og vise respekt, og du må møte dem som likeverdige og aktive deltakere i eget liv.

Når du skal utøve omsorg, handler det om at du må "tone" deg inn på den du skal gi omsorg til. Hvem er du? Hva trenger du av meg? Hvordan kan jeg gjøre det slik at det oppleves som god omsorg for deg? Hvorfor velger jeg å gjøre slik?

Til stede med varme og kjærlighet

Omsorg innebærer at du bryr deg om andre, og det krever at du er til stede og tilgjengelig. I nærværet må du vise at du vil være der sammen med barna, og at du liker det du gjør, og barna du møter – og at du ønsker å gjøre det beste for barna. Møt barna med varme og innlevelse.

Å handle ut fra det som er til det beste for barnet, betyr at du engasjerer deg for at barn og unge skal ha det bra. For å vite hva som er til det beste for barnet, må du kjenne barnet godt og vite hvilke behov det har. Når du er åpen og sensitiv for barnets opplevelsesverden og har oppmerksomheten din rettet mot barnet, blir du bedre i stand til å forstå barnets opplevelser, følelser og behov. Du vil dermed ha større mulighet til å forstå hva barnet forteller deg, både med språk og gjennom kroppslige uttrykk og atferd. Tilstedeværelsen gir deg mulighet til å bekrefte at du ser barnet, og du kan gi respons på opplevelser og følelser. Du er tilgjengelig og kan dermed glede deg sammen med barnet, hjelpe og støtte, og trøste ved behov.

Å bli sett og hørt

Barn har behov for at du ser det, gleder deg over det og at du har det fint sammen med det. Med blikket og oppmerksomheten rettet mot barnet kan du vise at du ser barnet, og du kan kommentere det barnet gjør, og glede deg sammen med det. Gjennom et smil, et godt ord eller en god berøring viser du at du har godhet for barnet. Barn har også behov for at du passer på og beskytter slik at de føler trygghet. Når du er nær og tilgjengelig, er du der når barnet trenger det.

Anerkjenne

Å anerkjenne barnet vil si at du ser barnet som et medmenneske med likeverdige rettigheter som deg og verdsetter det akkurat slik det er. Du viser at du er interessert i hva det tenker og føler, og du forstår og aksepterer barnets tanker, følelser og opplevelser. Du må også vise i handlingene dine at du anerkjenner barnet. Det kan du gjøre ved komme ned på barnets høyde, snakke med det og berøre det hvis det tillater det. Det innebærer å ha en avslappet kroppsholdning og å ha en vennlig stemme selv om barnet er sint eller slår et annet barn.

Ta barn og unges følelser og tanker på alvor

Det gjør du ved å sette deg inn i hvordan barnet opplever situasjonen. Du må ta barnets perspektiv. Forsøk å forstå hva barnet tenker, føler og hvorfor det handler som det gjør. Hva kommuniserer barnet med lyd, kropp, mimikk, bevegelse og mer? Barn og unge som har språk, vil kanskje klare å sette ord på det som har skjedd, men de viser ofte følelser med kroppen, og det er følelser som ligger bak atferden.

Du må ta deg tid til å la barn få lov til å vise alle følelsene sine, både glede og tristhet, sinne eller frustrasjon. Inviter barnet til å dele følelsene sine med deg. Ton deg inn på barnets følelser slik at du kan vise medfølelse. Barn er følsomme for hvordan vi formidler medfølelse til dem. Vennlige ord virker beroligende og godt. Barn sanser med hele kroppen, derfor vil også en god berøring oppleves som medfølelse. Når for eksempel Peder er lei seg, kan du berøre ham ved å stryke rolig nedover ryggen og med en varm og vennlig stemme gi uttrykk for at du føler med ham. Da vil Peder oppleve at følelsen er delt. Peder blir bekreftet og kjent med seg selv.

Ved at du lytter, forstår og viser at du aksepterer barnets følelser og tanker, vil barnet oppleve at det har rett til sin egen opplevelse, sine egne tanker og følelser.

Respekt

Når du har vist barnet denne oppmerksomheten og anerkjennelsen, viser du også respekt for barnet. Du får dermed bedre mulighet til å tilpasse handlingene dine og gi den hjelpen og støtten barnet har behov for i situasjonen. Du kan dermed bidra til at barnet får det bedre i situasjonen, og barnet opplever å bli møtt med omsorg.

Brandtzæg, I., Torsteinson, S. & Øiestad, G. (2013). Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Fagbokforlaget.

Tholin, K. R. (2014). Den betydningsfulle omsorgen. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 219–233). Fagbokforlaget.