Atferd og eggproduksjon hos fjørfe

De lager enkle reir ved å grave ei grop i bakken og legge i noen enkle strå. Vanligvis foretrekker de å legge reirplassen et stykke unna de andre i flokken, og spesielt borte fra der mennesker ferdes. De legger gjerne en serie på mellom ti og femten egg, ett hver dag.

Hos svømmefuglene – ender og gjess – baseres eggproduksjonen fortsatt på at dyra legger egg når dagene blir lange utover våren, og på at egga ruges på vanlig måte. De får da bare ett kull om året, og det mest vanlige er at egga klekkes og blir til kyllinger som ales opp for kjøttproduksjon. Derfor blir få egg fra and og gås brukt til mat.

Ruginga starter først når hele serien med egg er ferdig lagt. Da ligger mora og varmer egga i 21 dager inntil kyllingene klekkes. Hun snur egga regelmessig, slik at de blir varmet opp fra alle kanter. Moderne høner legger egg kontinuerlig, ikke bare i perioder. De har imidlertid beholdt trangen til å bygge enkle reir, og foretrekker å legge egg i avlukker som er mest mulig skjerma. Dette utnytter vi til å få hønene til å verpe på spesielle plasser der det er enkelt for oss å samle opp egga før de blir skitne. I moderne produksjon av høns foregår ruging og klekking i egne maskiner med nøye regulering av temperatur og fuktighet, og der egga snus regelmessig.

Egget må befruktes for at kyllinger skal utvikle seg. Det skjer når ei eggcelle er ferdig utviklet og skal begynne sin ferd gjennom egglederen og fram til kloakken, der egget kommer ut av høna. Underveis gjennom egglederen blir plommen omgitt av hvite og av flere ulike hinner, og til slutt det harde skallet. Skalldannelsen er det leddet i denne prosessen som tar mest tid. Det tar minst 25 timer å produsere et egg, slik at produktive høner kan legge ett egg nesten hver dag, men ikke fullt så ofte.

Et egg skal inneholde alt et kyllingfoster trenger av næring fra det forlater ovariet og til kyllingen er klekket. Det vil for fjørfe si 1 pluss 21 døgn. I denne perioden får fosteret tilførsel av varme fra mora, men ellers er utvekslinga med omgivelsene begrenset til at oksygen, karbondioksid og vanndamp passerer gjennom skallet. For å sikre en effektiv utnyttelse av ressursene må nista være tilstrekkelig, men selvsagt heller ikke for stor – og fosteret må kunne fordøye og utnytte all næringa. Når kyllinger klekkes, er det bare skallet og noen skallhinner til overs – alt annet er utnyttet. Litt av plommen er fortsatt med i det vi kaller plommesekken, som ei lita ekstraniste som kyllingen lever av det første døgnet.

Nyklekte kyllinger er godt utviklet fysiologisk, men de har behov for høy temperatur og tørre, trekkfrie omgivelser de første døgna etter klekking. De følger mora de første dagene dersom de får oppholde seg nær henne. Men dersom mora ikke er der, kan kyllinger vennes til å følge andre dyr – eller til og med ikke levende objekter.

Fjørfe som benyttes til kommersiell eggproduksjon eller kjøttproduksjon, holdes i spesialtilpassa hus og omgivelser der plass, underlag, strø, temperatur, luftfuktighet, daglengde og lysstyrke reguleres etter nøye beskrevne planer. De får ikke bevege seg fritt eller i dagslys i hele levetida si. I slike regulerte omgivelser er det viktig at vi er omhyggelige med å legge til rette for god dyrevelferd. Det gjør vi gjennom å sikre nok plass, riktig temperatur og fuktighet og rimelig god anledning for dyra til å utøve sin naturlige atferd: blant annet å danne hierarki, vagle og bade i støv. Samtidig må vi forebygge og forhindre kannibalisme og sjukdom.