Fôring og stell av fjørfe

Mellom innsettene må romma reingjøres grundig. Men fjørfe er også utsatt for flere alvorlige smittsomme sjukdommer. I tillegg til å reingjøre husa må vi unngå at smitte overføres med mennesker og dyr, andre fugler eller artsfrender. For å hindre smitte av sjukdommer er det strenge restriksjoner ved import av fjørfe over landegrensene.

Nyklekte kyllinger må ha en temperatur på minst 30 grader de første dagene etter klekking. Deretter trappes temperaturen gradvis ned, men verpehøns og slaktekyllinger skal ikke ha mindre enn 20 grader der de oppholder seg.

Fjørfe blir – som andre fugler – sterkt påvirket av lys, både lysstyrke og daglengde. Derfor er det utviklet spesielle lysprogram for kyllinger og unghøner som skal bli til verpehøns, og for slaktekyllinger.

I tidligere tider var det vanlig å ha hønene i minst to år, gjerne flere. I så fall tok dyra en pause i verpinga etter om lag ett år. Da skiftet de fjør, slik alle fugler gjør. Det vi kaller å myte. På den tida da det ikke ble brukt kunstig lys, skjedde denne mytepausen i mørketida om vinteren.

Fra naturens side er fjørfe altetere, og de foretrekker fôr som er på størrelse med korn eller mindre enn det. I kommersiell fjørfeproduksjon fôres både slaktekyllinger, ungdyr som skal bli verpehøner, og produserende verpehøner med spesialkomponerte kraftfôrblandinger.

Moderne fjørfeproduksjon er så spesialisert at vi vanligvis vet hva vi kan forvente når det gjelder inntak av fôr og vann, tilvekst hos slaktekyllinger eller eggproduksjon hos verpehøns. Det er utviklet diagrammer og dataprogrammer som gjør det mulig å registrere fôrforbruket og ytelsen hos dyra og å sammenligne det med det som er forventet. Ofte kan avvik i mengden vann som forbrukes, være den første indikasjonen på at noe ikke er som det skal være i en fjørfebesetning. Dersom vi oppdager vesentlige avvik, bør vi straks undersøke hva som er galt, og korrigere det.