Njuike sisdollui
Bargobihttá

Postkolonialisme og litteratur

Hvordan kan du bruke postkolonial teori som perspektiv i møtet med konkrete tekster?
En hvit mann i dress sitter i en stol og røyker en sigarett. Rundt ham er det ei stor gruppe mørkhudede mennesker. To sitter på bakken på hver sin side av den hvite mannen, de andre står bak. Alle ser mot kamera. Foto.
Idéen om at vestlig kultur var sivilisert og overlegen ble brukt til å forklare hvorfor europeiske land burde styre kolonier på andre kontinenter. Her ser vi administrator for den nederlandske kolonien Sør-Molukkene fotografert i 1949. Govva: Tropenmuseum / CC BY-SA 4.0

1. Hva er postkolonialisme?

Postkolonialisme som perspektiv handler mye om å sette fingeren på skjevheten i makt mellom "Vesten og resten" og hvordan denne skjevheten blir bekreftet og forsterket.

Les fagartikkelen om postkolonialisme.

Hva vil du si et postkolonialt perspektiv er etter å ha lest artikkelen?

2. Verdensbilde i Eg snakkar om det heile tida

Hvis du skal se på en litterær tekst i et slikt perspektiv, kan du se etter hvordan innhold, tema og språk er med på å støtte eller rive ned dette skjeve verdensbildet.

Les utdraget fra Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof, og jobb med oppgavene under.

  1. I utdraget forteller Joof om ulike opplevelser med rasisme hun har hatt i møte med fremmede. Hvilke forestillinger ligger bak måten hun blir møtt på i de ulike episodene?

  2. Hvilken kolonihistorie, altså hendelser som har med kolonitida å gjøre, kan disse forestillingene henge sammen med?

  3. Diskuter: Er denne teksten med på å støtte opp under eller rive ned verdensbildet fra kolonitida?

3. Postkolonialisme på norsk

Nordmannen Eivind Astrup dro til Grønland ved to anledninger mellom 1891 og 1894. Han skrev boka Blandt Nordpolens naboer om opplevelsene sine der. De mange beskrivelsene av inuittene som var bosatt der, kan gi oss et inntrykk av det verdensbildet som var rådende i Astrups samtid.

Les fagartikkelen om postkolonialismen på norsk, og diskuter:

  • Hva slags menneskesyn og syn på verden kommer fram i de to følgende sitatene fra boka der han beskriver det første møtet med inuittene?

Det var tydelig at skjønne, at de mennesker, vi her havde for os, ikke tidligere havde været i nogen nærmere berøring med den civiliserede verdens sønner, ja, at størsteparten af dem endu aldrig, end ikke på afstand, havde havt anledning til at nyde synet af et skib, dette i deres øyne saa vidunderlige produkt af menneskelige henders arbeide.

[...]

Vilde at se til, skiddenfærdige og langt fra vakre fremviste disse mennesker uvillkaarligt billedet af tilsyneladende meget lavtstaaende individer.
(Astrup, 1895, s. 64)

  • Hva slags menneskesyn og syn på verden tolker dere ut fra de følgende to utdragene som kommer senere i boka?

Et samfund, hvori frihed, lighed og broderskap ikke er et fjernt og haabløst ønske blot, men den ægte, sande virkelighed!
(Astrup, 1895, s. 253)

Deres ærlighed seg imellom er beundringsverdig, og tyverier inbyrdes er, ikke minst på grund av den omtalte socialistiske samfundsorden, fuldstændig udelukket.
(Astrup, 1895, s. 267)

  • Hva tror du reiseskildringer generelt har å si for hvordan vi ser verden og andre kulturer?

  • Hva vet du om koloniseringa av Grønland? Hva skjer når du ser Astrups reiseskildringer i sammenheng med den historiske konteksten?

  • Hva kan være svakheten med et postkolonialistisk perspektiv?

Kilde

Astrup, E. (1895). Blandt Nordpolens naboer. Aschehoug.