Fágaartihkal

Litteraturteori: konteksten

I hvilke litteraturteoretiske retninger mener man konteksten er viktig for å forstå litteratur, og hvordan kan du bruke disse teoriene i møte med tekster?

En ung mann med skjegg og svart jakke står foran ei høyblokk. Foto. — Hvilke perspektiver kommer fram når vi ser romanen Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar i ulike kontekster? Her ser vi forfatteren foran ei av høyblokkene i Tante Ulrikkes vei. Govva: Frode Hansen / CC BY-NC 4.0

Mange teorier om kultur peker på at språk, tekst og samfunn påvirker hverandre gjensidig. I et slikt perspektiv gir det også mening å trekke inn konteksten når vi undersøker litteraturen. Her skal vi se på ulike teorier som gjør dette. Vi skal også vise hvordan teoriene kan brukes, med romanen Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar som eksempel.

Marxistisk litteraturteori

Karl Marx og Friedrich Engels' teorier om klassesamfunnet, marxismen, brukes også som et perspektiv på litteraturen. Marxistisk litteraturteori ser på litteraturen i en samfunnskontekst. Samfunnsforholdene påvirker litteraturen, men litteraturen er også en av kreftene som påvirker samfunnet. Et ideal for litteraturen er at den skal gjenspeile og avkle maktforholdene i klassesamfunnet.

Marxistene rettet også oppmerksomheten mot forholdene rundt produksjonen av litteraturen: Hvem kommer til orde i litteraturen, og hvem er leserne? Hvem har makten til å bestemme dette?

Georg Lukács er en viktig teoretiker i marxistisk litteraturteori. Han var mest opptatt av innholdet i litteraturen og hvordan den speilet klassemotsetningene i samfunnet.

Tante Ulrikkes vei i et marxistisk perspektiv

Vi skal se på romanen Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar i et marxistisk perspektiv som et eksempel. En analyse fra dette perspektivet kunne undersøkt hvordan de to hovedpersonene i ulik grad er representanter for en økonomisk underklasse i det norske samfunnet, og hvordan det påvirker mulighetene de har for å lykkes. Vi kan se konflikter og relasjoner som de to opplever, i lys av klassemotsetninger.

Når det gjelder produksjonsforholdene av romanen, er det interessant å se på hvordan Shakar selv beskriver klassereisen han har tatt for å komme til orde som forfatter, og hva slags mottakelse han får av lesere og kritikere fra middelklassen.

Nyhistorismen

Nyhistorismen er en litteraturteoretisk retning som er påvirket av marxistisk teori, og som ser den historiske konteksten som en viktig faktor. Stephen Greenblatt er den viktigste teoretikeren i nyhistorismen, som oppstod på starten av 1980-tallet.

Greenblatt kombinerte nærlesingsmetodene fra nykritikken med kulturstudienes tanker om hvordan kulturen, maktrelasjoner og andre samfunnsforhold påvirker og gjenspeiles i litteraturen. Han brukte mange ulike idéer og kilder for å analysere Shakespeares skuespill opp mot samtida de oppstod i, altså renessansen. Han så på hvordan idéer om kjønnsroller og makt i Shakespeares samtid satte spor i tekstene.

Nyhistorismen er tydelig påvirket av Michel Foucaults teori om koblinga mellom språk og samfunn, og denne måten å analysere litterære verk på ligner på diskursanalyse som metode.

Tekst og kontekst

Nyhistorismen har som mål å belyse teksten fra så mange sider som mulig. I en slik analyse er det ikke bare skjønnlitterære tekster som regnes som relevante. Kilder om forfatterens liv, for eksempel anekdoter og brev, brukes sammen med teorier om samfunn og kultur for å beskrive både teksten og konteksten. Målet er ikke å finne en enhetlig sannhet om forfatteren eller teksten, men å belyse det komplekse og motsetningsfulle ved idéene som påvirker samfunnet.

Tante Ulrikkes vei i et nyhistorisk perspektiv

En nyhistorisk analyse av Tante Ulrikkes vei må se på hvordan idéer i samtida gjenspeiles i teksten. Her kan du se på kilder som handler om levekårene i bydeler som Stovner i Oslo. Du kan også se karakteren Mos opplevelser i boka i lys av Pierre Bourdieus teorier om kulturell kapital.

Samtidig er det et viktig poeng i nyhistorismen å belyse et verk fra ulike sider og kilder og å få fram motsetninger og nyanser. Derfor bør vi også lete etter kilder og idéer som peker i andre retninger. Vi kan for eksempel utforske kulturelle koder og identitetsmarkører som gir status i hip-hop-kulturen som Jamal føler tilhørighet til. Musikkvideoen til T-Section fra bydelen Tøyen kan være en kilde som kaster lys over dette: musikkvideoen "Grensen" av T-Section på YouTube.

Postkolonialistisk litteraturteori

Der marxismen og nyhistorismen banet veien for å trekke inn den samfunnsmessige og historiske konteksten til litteraturen, tar postkolonialismen for seg ei helt konkret side ved historien. Dette perspektivet på litteratur bygger på både marxistiske og nyhistoriske idéer. Vi ser her tekstene i lys av hvordan kolonisering påvirket makt, kultur og identitet i tidligere koloniland.

Tante Ulrikkes vei i et postkolonialistisk perspektiv

Hvis vi ser på Tante Ulrikkes vei med dette perspektivet, er det interessant å se på rasismen og utenforskapet som hovedpersonene opplever i kraft av sin identitet som muslimske menn.

Edward Saids teorier om orientalismen beskriver forestillinger om muslimer som farlige og "den andre". Disse forestillingene ble skapt av vestlige kolonimakter. Dette kommer spesielt tydelig fram i romanens beskrivelser av medieoppslag om norske muslimer i forbindelse med terrorangrepet i USA den 11. september 2001.

Les mer om postkolonialistisk teori og orientalismen i artiklene Postkolonialisme og Postkolonialisme på norsk.

Feministisk litteraturteori

Den feministiske litteraturteorien tar som marxismen utgangspunkt i at maktrelasjoner i samfunnet påvirker litteraturen. Men i stedet for å se på klassemotsetninger ser den på maktforholdet mellom kjønnene, der kvinnen historisk sett har vært underordnet mannen. Simone de Beauvoir, Camilla Collett og Virginia Woolf er viktige teoretikere innen den feministiske litteraturteorien.

I likhet med marxistisk litteraturteori er også den feministiske opptatt av hvem som kommer til orde gjennom litteraturen. Essayet "A room of one's own" av Virginia Woolf satte ord på at forfatterrollen ikke var forenelig med kvinnerollen. Rent konkret var det vanskelig for kvinner å få rom til å skrive på grunn av kvinnenes kobling til hjemmets sfære.

Kvinnen som "den andre"

Beauvoirs teorier om kvinnen som "den andre" er også et viktig perspektiv. Bøker av menn blir sett på som litteratur som har relevans for alle, mens når kvinner skriver, er det kvinnelitteratur, og blir sett på som en nisje.

Vi kan også se innholdet i litteraturen i et feministisk perspektiv. Karakterer og forholdene mellom dem kan gjenspeile maktrelasjonene mellom kjønnene.

Tante Ulrikkes vei i et feministisk perspektiv

Å se Tante Ulrikkes vei fra et feministisk perspektiv kan innebære å se på kjønnsrollene som både Mo og Jamal spiller som menn, og relasjonene de har til kvinnene i romanen. En ting å ta tak i er hvordan Jamal bruker maskuline rollemodeller fra hip-hop-kulturen til å bygge sin identitet.

Vi kan også spørre om kvinnefigurene har den samme dybden som de mannlige karakteren har, eller om de bare opptrer som stereotypiske støttefunksjoner til de mannlige? Et annet spørsmål å stille er: Hvordan er muslimske kvinners stilling i miljøet som beskrives?

Økokritikk

I de senere årene har en egen retning som ser på hvordan litteraturen sier noe om forholdet vårt til naturen, vokst fram. På samme måte som postkolonialismen handler økokritikken om et bestemt saksforhold. Hvordan mennesket tenker og handler om naturen, har konsekvenser som vi i dag ser på som en av vår tids største utfordringer på grunn av klimakrisen.

Fra en antroposentrisk til en økosentrisk virkelighetsoppfatning

En antroposentrisk virkelighetsoppfatning, der mennesket står over og utenfor naturen, er ifølge økokritikken en viktig årsak til klimakrisen. Løsninga på klimakrisen vil være en mer økosentrisk virkelighetsoppfatning, slik som urfolkskulturer tradisjonelt har vært basert på. Der ser mennesket seg selv som en del av naturen og som en del av det komplekse samspillet naturen består av.

Litteraturteorien prøver å utforske hvordan virkelighetsoppfatningen vår kommer til syne i beskrivelser av dyr, omgivelser, vær, naturen og miljøet i litteraturen og i karakterenes relasjoner til dette. Du kan gjøre en konkret utforsking av litteratur ut fra et slikt perspektiv ved å se etter hvordan naturen og omgivelsene beskrives i teksten, og hvilke holdninger karakterene har til miljøet og naturen.

Denne filmen tar for seg hvordan naturen blir framstilt i ulike perioder av litteraturen:

Video: film_konsulentene / CC BY-NC-SA 4.0

Tante Ulrikkes vei i et økokritisk perspektiv

I Tante Ulrikkes vei er det fraværet av naturen som er påfallende. Her kan det være interessant å kombinere et økokritisk perspektiv med et marxistisk.

Boka skildrer et nærmiljø som er dominert av urbanisering, høyblokker og lite velstand. Hovedpersonene forholder seg lite til naturen. Det kan knyttes til at tilgang til naturen er et gode i byer som Oslo, og deltakelse i natur og friluftsliv kan knyttes til kultur- og klasseforskjellene i byen. Det å være opptatt av økologi kan i denne sammenhengen være en luksus som hovedpersonene i boka ikke har mulighet til å tenke på.

Tenk over / diskuter

Hvilke litteraturteoretiske perspektiver mener du passer best til en analyse av Tante Ulrikkes vei? Hva kan være styrker og svakheter ved de ulike perspektivene?

Kilder

Farsethås, A. (2002, 26. august). Marxismen: Litteraturen avslører maktforhold. NRK. https://www.nrk.no/kultur/marxismen_-litteraturen-avslorer-maktforhold-1.538441

Gregersen, M. (2017). Litteratur og natur. En kort introduktion til økokritik. I Bøygen, 2017/3, 10–21. https://issuu.com/boygen/docs/boygen_03_2017_web

Kittang, A. (1991). Moderne litteraturteori. En innføring. Universitetsforlaget.

Mehta, P. B. (u.å.). Holbergprisen 2016 ble tildelt den amerikanske litteraturforskeren og historikeren Stephen Greenblatt. Holbergprisen.https://holbergprisen.no/nb/holbergprisen/prisvinnere/stephen-greenblatt

Skei, H. H. (2021, 1. februar). Feministisk litteraturteori. I Store norske leksikon. https://snl.no/feministisk_litteraturteori

Vold, T. (2019). Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk. Universitetsforlaget.