Nyreligiøsitet – selvutvikling

Selvutvikling betyr generelt alle metoder og teknikker som brukes for at utøveren skal forbedre eller videreutvikle en eller flere deler av seg selv. I nyreligiøsitet betegner selvutvikling alle metoder som brukes innenfor nyreligiøse grupper hvor målet er at utøveren skal bli et mer «helt menneske».

En viktig forutsetning for nyreligiøs selvutvikling er det generelt positive menneskesynet – troen på at mennesker har evner i seg selv som kan gjenoppdages og brukes til å utvikle eller helbrede seg selv. I moderne tid har fokuset på selvutvikling blitt viktigere for stadig flere, for både religiøse og ikke-religiøse mennesker. For å forstå dette fenomenet må vi se på hvordan religion har blitt teknifisert og mer individfokusert i moderne tid, og illustrere med noen av de mest kjente eksemplene på nyreligiøse grupper med fokus på selvutvikling.

Teknifiseringen av religion henviser til prosessen hvor religion blir redusert til et teknisk verktøy, til tekniske treningsmetoder, på bekostning av andre dimensjoner ved religion. At religion blir teknifisert betyr at religionsutøvelse ikke først og fremst handler om gudstro eller tilhørighet, men heller omhandler individets behov. Dermed handler religiøs praksis mer om stressmestring, om terapi og hjelp mot depresjon, tidspress og hverdagslivets vanskeligheter, enn utøvelse av tradisjonelle ritualer.

Alle religioner har rituelle og etiske elementer som vektlegger at man kan bli en bedre versjon av seg selv. I mange nyreligiøse grupper fremheves disse selvutviklingselementene som det mest sentrale ved alle religioner. Teknifiseringen av religion er synlig i både nyreligiøse grupper og flere tradisjonelle religiøse grupper over hele verden i dag, ikke bare i Vesten.

På grunn av en stadig mer globalisert verden har alle de store religionene spredt seg over hele kloden. Dette har ført til en hittil ukjent grad av religionssynkretisme – blanding av elementer fra ulike religioner – enn noen gang før. Dette er en viktig bakgrunn for å forstå nyreligiøsitetens fremvekst i vår tid. Nyreligiøsitet skiller seg fra tradisjonell religion ved at den forstår religion som noe svært privat, individuelt og praktisk.

Populariseringen av hinduisme utenfor India er et illustrerende eksempel. De mest populære misjonærene fra India som slo an i Vesten på 1900-tallet, fremmet praktiske, tekniske og ofte tolerante versjoner av filosofisk hinduisme. De mest populære var trolig filosofen og mystikeren Vivekananda, som forsøkte å forene deler av indisk og vestlig filosofi, og Maharishi Mahesh Yogi, som grunnla 1900-tallets sannsynligvis mest populære meditasjonsteknikk – nemlig Transcendental Meditasjon. Maharishi populariserte også en form for alternativ medisin og behandlingsform – Ayurveda.

Alternativ medisin og selvutvikling kan overlappe med hverandre, siden mange alternative behandlinger ser på helse og psykisk velvære som to sider av samme sak. Mange alternative behandlingsmetoder, slik som Ayurveda, baseres på nyreligiøse forklaringsmodeller som oftest anses av tilhengerne som eldgamle og mer autentiske enn moderne medisin. Disse er sjeldent naturvitenskapelig etterprøvbare.

Homøopati og tradisjonell kinesisk medisin er sammen med Ayurveda trolig de vanligste formene for alternativ behandling i dag, både i Norge og verden for øvrig. De som praktiserer disse behandlingsformene, mener at de kan fungere bedre enn annen behandling fordi de tar hensyn til (selv)utviklingen av hele mennesket – dvs. ikke bare fysisk helse, men også andre sider av mennesket, for eksempel psykologisk stabilitet og toleranse for forandring.

To nyreligiøse selvutviklingsprogrammer som er populære i vår tid er mindfulness og christfulness. Begge kan kalles nyreligiøse fordi de er løst sammensatt og blander elementer fra flere religiøse tradisjoner.

Mindfulness-bevegelsen ble startet av den amerikanske medisinprofessoren Jon Kabat-Zinn, da han på 1980-tallet utviklet et 8-ukers stressmestringsprogram og skrev en bestselgende bok om dette. Stressmestringsprogrammet ble så populært at Kabat-Zinn etablerte en egen stressreduksjonsklinikk i Massachusetts, USA, og startet medisinsk forskning for å kartlegge programmets effektivitet.

Mindfulness-øvelsene er basert på Kabat-Zinns trening i buddhisme, yoga og medisin. En av grunnene til at programmet ble så populært, var fordi det ble fremstilt på en veldig praktisk, tilsynelatende vitenskapelig, ikke-religiøs måte. Selv om de fleste teknikkene i mindfulness-trening stammer fra buddhisme, bruker Kabat-Zinn begreper fra moderne psykologi i sine forklaringer. Dette forklarer trolig noe av populariteten. Mange av teknikkene fra mindfulness undervises i dag på skoler, i fengsler og i næringslivet og kalles generelt for stressmestringskurs.

Christfulness er en nyreligiøs kristen versjon av mindfulness, utviklet av den danske misjonspresten Ole S. Madsen i 2012. Her er fokuset på stressmestring gjennom bønn og tilbedelse av Jesus Kristus ved bruk av ganske liknende øvelser som i mindfulness, men kombinert med både gamle og nye kristne meditasjonsteknikker, forklart i kristne begreper.