Nyreligiøsitet – nye kristendomsforståelser

JKK ble etablert i New York i 1830 av Joseph Smith, som ifølge sin selvbiografi hadde fått i oppdrag av Gud å gjenopprette den sanne kirke i USA. I dette prosjektet inngikk oppdagelsen og utgivelsen av Mormons bok, som knytter både Israels historie og Jesu liv til det amerikanske kontinentet. Etter at Smith ble drept i 1844, utvandret mormonene fra østkysten til Salt Lake City.

Sett utenfra er JKK et unikt og originalt trossamfunn som kombinerer førmoderne og moderne elementer på en helt egen måte. Profetiske ledere, fire hellige bøker og stor vekt på kyskhet viser at JKK har sine røtter i gammel religion. Samtidig vektlegges utdanning, og enkeltmenneskets frihet står sentralt. Til sist skal nevnes troen på at de døde lever videre i en åndeverden, og at de levende kan la seg døpe på vegne av avdøde slektninger.

Jehovas vitner begynte som en amerikansk bibelstudiegruppe rundt 1880. De som ble med, delte en grunnleggende tro på at Bibelen inneholder eksakt kunnskap om både fortid og framtid. En slik form for fundamentalisme kan karakteriseres som nyreligiøs fordi den er en reaksjon på et moderne, forskningsbasert virkelighetssyn.

Fordi Bibelen tas så bokstavelig, skiller vitnene seg ut på en del områder:

• Menighetsliv og dør-til-dør-misjon organiseres i lys av beskrivelser og påbud i Bibelen.
• Eksklusjon (utstøtelse fra menigheten, se f. eks. Andre Johannesbrev 10–11) er bare aktuelt dersom et medlem over lengre tid nekter å tilpasse seg trossamfunnets teologi eller etikk.
• Forbudet mot å innta blod er det eneste budet fra Moseloven i GT som blir opprettholdt i den første kristne menigheten (Apostlenes gjerninger 15, 29). Da blodoverføring ble vanlig under første verdenskrig, ble dette forbudet viktig for vitnene, både fordi det var symbolsak når de skulle markere lydighet mot Gud, og fordi de tok avstand fra all krigføring. De ble derfor behandlet som desertører, og under andre verdenskrig satt mange i konsentrasjonsleirer.
• Når Jehovas vitner ikke feirer fødselsdager, henger det sammen med de to bibelske fortellinger som knytter fødselsdager til vold (se Første Mosebok 40 og Matteus 14).
• Jesu fødselsdag (jul) er ikke nevnt i Bibelen, og feies derfor ikke. Trossamfunnet ser keiser Konstantins bestemmelse på 300-tallet om at Jesu fødsel skulle feires på den førkristne «Solens dag», som et strategisk trekk for å befeste keisermakten.
• De feirer heller ikke politiske merkedager som 17. mai eller FN-dagen, noe de begrunner med at de tilhører Guds rike og ikke en nasjonalstat i konflikt med andre nasjonalstater.

På 300-tallet samlet keiser Konstantin alle kirkens biskoper for at de skulle formulere læresetninger om treenigheten og Jesus som sann Gud og sant menneske. Jehovas vitner mener at disse dogmene ikke stemmer med det som står i Bibelen, og at biskopene som vedtok dem, var korrupte. De poengterer derfor at Gud ifølge Bibelen er én, og at Jesus ikke er Gud. Han er derimot en helt spesiell skapning, identisk med erkeengelen Mikael. Og Den hellige ånd er ingen person, men et uttrykk for Guds kraft.

Kristen vitenskap er et trossamfunn som ble grunnlagt av Mary Baker Eddy i 1879, basert på hennes bok Vitenskap og helse (1875). En hovedtanke er at Jesus kombinerte kjærlighet, tro og bønn med et høyt legevitenskapelig nivå. En annen hovedtanke er at sykdom egentlig er en illusjon, og at jo mer en tror at en er frisk, jo mer svekkes illusjonen. Kristen vitenskap er aktiv over hele verden – i Norge fram til siste årtusenskifte. Tankene om tro og illusjon lever videre i mange sammenhenger, for eksempel i bøker og kurs om «å tenke positivt».

Kristensamfunnet er et trossamfunn uten dogmer (læresetninger), noe som betyr at en kan bli medlem uavhengig av hva en tror. Trossamfunnet arrangerer gudstjenester og tilbyr dåp, konfirmasjon, ekteskapsinngåelse og gravferd til alle som ønsker det. Konseptet ble utarbeidet av Friedrich Rittelmeier og andre protestantiske prester i Sveits rundt 1920.

De samarbeidet med Rudolf Steiner, noe som gjør at trossamfunnet ofte omtales som «den antroposofiske kirken». Selv om det ikke er en riktig betegnelse, er dette likevel det eneste kristne trossamfunnet i Norge som forholder seg til reinkarnasjon. Kristendommen forstås som en mysteriereligion, og trossamfunnet representerer en mer okkult kristendomsforståelse enn hva som er vanlig.

Familieforbundet er på mange måter dagens versjon av den tidligere Forente Familie og Enhetsbevegelsen. Grunnleggeren, «Pastor Moon» (d. 2012), forteller i sin selvbiografi at han i 1935 fikk vite i en åpenbaring at han var Messias. Han ble pålagt å fullføre det Messias skulle ha gjort dersom han ikke hadde blitt drept, nemlig å gifte seg og få barn. Fordi han var uten synd, ville barna hans også bli syndfrie, og slik skulle arvesynd erstattes av en ny arvelinje – forutsatt at Gud fant en verdig mor, hvilket han gjorde i Hak Ja Han.

Religionen er kjent for sine massebryllup, og har for øvrig mange fellestrekk med både ordinær kristendom og østasiatisk religion. Det siste viser seg blant annet i en lære om «gi-og-ta» eller balanse mellom mann og kvinne i ekteskapet (jf. yin-yang i kinesisk filosofi).