Kristendom – verdensbilde og menneskesyn
Kristendommen startet opprinnelig som en liten jødisk sekt med påvirkning fra gresk filosofi og kultur. For å forstå det kristne verdensbildet må vi se nærmere på religionens gudssyn, menneskesyn, virkelighetsoppfatning og frelseslære.
Det kristne gudssynet stammer fra jødedommen og er monoteistisk, dvs. at de tror på én gud, nemlig Abrahams gud. I motsetning til jødedommen mener kristne at Gud har tre ulike former med særegne funksjoner: Faderen, som er Skaperen, Sønnen, som er Frelseren og Den Hellige Ånd, som er Livgiver og den virkende kraft i verden. Disse tre formene utgjør den treenige Gud. Gud er ett vesen og tre personer. Guds treenighet er et sentralt dogme – en grunnleggende læresetning man ikke skal tvile på – i kristendommen.
Gud anses som allmektig, allgod og allvitende, slik som i jødedommen. Unikt i kristendommen er synet om at Gud ble menneske og kom ned på et bestemt tidspunkt i historien for å forandre verden og frelse menneskeheten.
At Gud ble menneske i skikkelsen Jesus Kristus for å frelse verden, kalles for inkarnasjonen. Inkarnasjonen henviser til kroppsliggjøringen av Gud i ett bestemt menneske. Troen på Jesus som både sann Gud og sant menneske blir et annet sentralt dogme i kristendommen.
I starten av Bibelen, i 1. Mosebok, står det at mennesket er skapt i Guds bilde, og at vi skal råde over alle jordens dyr, fisker og fugler. Dette tolkes oftest som at mennesket har en særstilling over andre arter, og at vi har et forvalteransvar over jorden selv og andre skapninger. De fleste kristne teologer tolker «skapt i Guds bilde» til å bety at menneskers frie vilje og evne til å tenke er det som skiller oss fra alle andre arter. Dette forklarer at mennesket har en iboende verdi, fordi mennesker er det eneste Gud har skapt etter sitt eget bilde.
Synd er et sentralt begrep som betyr alt som skiller mennesker og Gud fra hverandre, eksempelvis uærlighet og vold. Det betyr også ulydighet overfor Guds befalinger. Selv om mennesket er skapt godt og i Guds bilde, forklares menneskets ondskap med syndefallet til Adam og Eva. De lot seg friste av Guds motstander, Satan, og var ulydige mot Gud. Derfor ble de kastet ut av paradis, og menneskeheten har vært født med synd siden. Dette er grunnlaget for læren om arvesynd, som man finner i de fleste kristne retninger; På grunn av den opprinnelige synden i Edens hage er alle mennesker født syndige.
Kristendommen har et såkalt lineært historiesyn. Det vil si at kristne mener historien har en begynnelse og en slutt. Universet og alt i det er skapt av Gud ifølge kristendommen. Gud anses som både skaper, dommer og opprettholder av alt liv. Dette innebærer at alt som finnes, tilhører Gud, og at historien er styrt av Gud. Styrt fordi Gud påvirker historien direkte, særlig gjennom Jesus Kristus. Hvorfor Gud valgte å skape og styre verden, forklares med den kristne frelseshistorien.
Frelseshistorien er historien om hvordan Gud aktivt går inn i menneskehetens historie og påvirker verden etter sin vilje. Frelseshistorien er en viktig del av både jødedommen og kristendommen. Særlig mytene om skapelsen, syndefallet hos Adam og Eva og Israels historie med profeter og konger er eksempler på hvordan Gud former og styrer historien. Forventninger til fremtiden, da særlig håpet om en kommende frelserkonge – en Messias – er spesielt viktig i jødedommens frelseshistorie. I kristendommen blir frelseshistorien oppdatert, med Jesus Kristus som det nye elementet.
I tidslinjen under får du en kort oversikt over viktige hendelser i Bibelen. Hvilke hendelser er viktigst i frelseshistorien?
Kort forklart mener kristne at Jesus fra Nasaret var den forventede Messias som nevnes i jødiske profetier. Særlig apostelen Paulus, kristendommens andre grunnlegger, mente at Jesu liv og oppstandelse var bevis for at Jesus faktisk var Messias. Dette aksepteres ikke i jødedommen, og er det viktigste skillepunktet mellom de to religionene.
Paulus oppdaterte frelseshistorien med å skille mellom den gamle og nye pakt (testamentum på latin). Den gamle pakt viser til avtalen mellom jødene og Gud, hvor Gud velsigner Israelfolket hvis de følger Moseloven, slik som de ti bud. Den nye pakt handler om at Gud nå blir tilgjengelig, ikke bare for jøder, men alle som aksepterer Jesus som frelser. Jesus blir dermed bindeleddet mellom mennesker, det kristne fellesskapet (kirken) og Gud.
Hovedproblemet i kristendommen er at mennesket er syndig, at vi er fraskilt Gud. Løsningen på syndens problem ligger i frelse gjennom Jesus Kristus.
Ordet frelse kommer opprinnelig fra norrønt (“fri hals”) og betyr å bli gjort fri. I kristen sammenheng innebærer frelse både forsoning og frigjøring fra synd og ondskap. Forsoning – fordi Jesu lære og død vektlegger at nåde og tilgivelse er sentralt for å bli frelst. Mennesket trenger forsoning med Gud og hverandre. At Jesus dør på korset, tolkes som den ultimate kjærlighetshandling. Jesus er uskyldig, men ofrer seg selv for hele menneskeheten, som er skyldig, for at alle kan bli frelst. Denne troen på at Jesus døde for menneskers synder, at han lider i andres sted, kalles for stedfortredende lidelse.
Frelse innebærer også frigjøring fra synd og ondskap. Troen på at Jesus stod opp fra de døde og beseiret Satan og døden – oppstandelsen – er enda et viktig dogme. Jesus viser gjennom oppstandelsen at han har makt til å beseire døden og dermed være en frigjører, en frelser.
Viktige begreper
- monoteisme
- Faderen
- Sønnen
- Den Hellige Ånd
- den treenige Gud
- dogme
- inkarnasjonen
- skapt i Guds bilde
- forvalteransvar
- synd
- frelseshistorien
- Messias
- frelse
- stedfortredende lidelse
oppstandelsen
Guoskevaš sisdoallu
Hva er forholdet mellom Gud, mennesket og naturen i kristendommen, islam og jødedommen?