Høsting og fortørking av gras
Høsting
Direktehøsting og nullbeiting
Å direktehøste betyr at vi slår og samler opp graset i samme operasjon. Vi bruker traktor med fôrhøster/slaghøster som slår graset og blåser det opp i ei avlesservogn. Avlesservogna har belter i bunnen, og graset transporteres ut bak på vogna ved hjelp av beltene. Graset kan legges i plan- eller tårnsilo. Noen bruker også denne metoden i såkalt nullbeiting, det betyr at graset kjøres direkte inn i fjøset og gir dyra tilgang på ferskt gras. Dette kan være et godt alternativ hvis vi mangler beiteareal nært fjøset.
Totrinnshøsting
Totrinnshøsting betyr at graset høstes i to trinn. Først slår vi graset med slåmaskin. Når graset er slått, har vi flere alternativer. Skal vi ensilere det, kan vi plukke det opp og presse med ei rundballepresse, eller vi kan plukke det opp med en finsnitter som kutter og blåser graset opp i ei avlesservogn. Ved det siste alternativet legger vi graset i tårn- eller plansilo.
Mellom disse to trinna, altså slått og pressing/samling, vil vi ofte la graset ligge ei stund og tørke. Dette kaller vi fortørking, og det gir oss flere fordeler.
Fortørking
Fortørking betyr rett og slett at vi kvitter oss med vann før vi kjører fôret inn i tårn- eller plansilo, eller før vi presser og pakker rundballene. Når vi høster, kan avlinga bestå av helt opp til 80–85 prosent vann, og en del av dette bør vi få ut før lagring. Mye vann i graset øker risikoen for å mislykkes med ensileringa, og tørkeprosessen bør gå raskt, ellers mister fôret mye energi og næring.
Økonomisk gunstig
Det er økonomisk gunstig å få til ei rask og god fortørking. Lagrer vi fôret i rundballer, sparer vi utgifter til plast, nett og transport av baller fordi vi har mer fôr i hver rundball.
I tabellen under er de et eksempel som viser hvordan fortørking påvirker kostnadene. Eksempelet er hentet fra en gård der de har høstet 300 dekar eng. De har tatt to slåtter, og avstanden fra enga til gården er tre kilometer. Ved høsting var det 20 prosent tørrstoff i graset, deretter ble det tørket og pakket ved henholdsvis 25, 30 og 35 prosent tørrstoff. (Norsk landbruksrådgiving, 2021).
% tørrstoff i rundballene | antall rundballer | kostnad (kr/år) |
|---|---|---|
| 20 | 1014 | 439 000 |
| 25 | 889 | 412 000 |
| 30 | 791 | 392 000 |
| 35 | 713 | 376 000 |
Hvor mye skal vi tørke graset?
Hvor mye vi skal tørke graset, avhenger av hvordan vi skal lagre det, fordi pakkeevnen avtar med økende tørrstoffinnhold.
I en plansilo bør vi ikke ha over 30 prosent tørrstoff.
Det tåles litt høyere tørrstoffinnhold i tårnsiloer enn i plansiloer fordi det normalt pakkes bedre i en tårnsilo på grunn av høyden.
Bruker vi finsnitter, kan vi fortørke det litt mer fordi graset da er lettere å få pakket godt – det er mer pakkevillig.
Rundballer kan ha tørrstoffinnhold opp mot 40 prosent. Skal vi fôre storfe og sau, synker fôropptaket når tørrstoffinnholdet går over 35 prosent tørrstoff, det gir derfor liten økonomisk gevinst å tørke det helt til 40 prosent tørrstoff.
Skal vi lage høyensilasje, bør vi ha 40–65 prosent tørrstoff.
Høy skal ha over 82 prosent tørrstoff.
Sprederive
For å få rask fortørking bruker vi gjerne ei sprederive. Denne kaster graset i strengen utover slik at det tørker raskere. Sprederive er ei god investering hvis vi ønsker surfôr med god kvalitet, og hvis graset skal brukes til høyensilasje eller høy, er sprederive nesten en nødvendig investering.
Samlerive
Når vi har fått tørket graset så mye som vi ønsker, bruker vi ei samlerive som samler graset i ranker. Da er det klart for pressing i rundballe eller innkjøring til plan- eller tårnsilo.
Se filmen og svar på oppgavene etterpå.
Oppgaver til filmen
Forklar hvordan vi bruker samleriva, og hva vi må passe på når vi kjører.
Hva kan skje om vi kjører samleriva så lavt at vi får gammelt gras og jordpartikler i fôret?
- Direktehøsting
- vil si at vi både slår og samler opp graset i en og samme operasjon.
- Nullbeite
- er når vi slår graset og kjører det direkte inn i fjøset slik at dyra får tilgang på ferskt gras.
- Totrinnshøsting
- vil si at graset høstes i to trinn. Først slår vi graset med slåmaskin. Deretter kan vi samle det i rundballer med rundballepresse eller plukke det opp og kjøre det inn i plan- eller tårnsilo eller som høy.
- Fortørking
- innebærer at vi kvitter oss med vann i graset før vi skal ensilere fôret og pakke det i rundballe eller tårn-/plansilo.
- Sprederive
- er ei rive som sprer graset utover slik at det tørker raskere. Sprederiva er montert bak på traktoren.
- Samlerive
- er ei rive som samler graset som er spredd med sprederive. Graset samles i streng slik at det er lettere å samle med for eksempel ei rundballepresse. Samlerive kan også brukes til å samle flere strenger. Samleriva er montert bak på traktoren.