Valg av slåttetid i eng

Hvilket vekststadium vi høster graset på, avhenger av to ting:

• hvilken fôrkvalitet vi ønsker oss

• hvor mye fôr vi trenger

Jo tidligere vi høster, jo mer energi og næring er det i graset. Men tidlig høsting gir liten avling. Når vi kommer til et visst stadium, vil energi- og næringsinnholdet i graset avta, mens avlinga fortsatt øker. Høster vi enga seint, får vi altså en større mengde fôr, men med dårligere fôrkvalitet.

Fenologi er læren om klimaets påvirkning på planters utviklingsfaser, som for eksempel blomstring og frøsetting. Når vi skal høste førsteslåtten, ser vi ofte på den fenologiske utviklinga på timotei. Denne arten finnes i de aller fleste enger i Norge, og sammenhengen mellom timoteiens fenologiske utvikling og fôrkvalitet er godt kjent. Vanlige slåttetidspunkt er ved

• begynnende skyting: Når akset er synlig på minst 10 prosent av skuddene.

• skyting: Når halve akset er synlig på minst 50 prosent av skuddene.

• full skyting: Når en del av det aksbærende strået er synlig på minst 50 prosent av skuddene.

Produserer vi for eksempel grovfôr til høytytende mjølkekyr, ønsker vi gjerne å slå enga ved begynnende skyting eller skyting for å få et høyt energiinnhold i fôret. Skal vi fôre sau eller ammekyr, ønsker vi kanskje et mindre energirikt fôr, da kan vi høste senere. Hvilket slåttetidspunkt vi velger, avhenger altså av hva vi har behov for.

Film om sammenhengen mellom grasets utvikling og fôrkvalitet (4:24)

Vi bør unngå å høste under fuktige forhold. Dersom vi høster når det regner, eller ganske rett etter regn, blir det mye vann i graset. Dette er uheldig av flere grunner:

• Det kan gi problemer dersom du skal ensilere, fordi mye vann gjør det vanskelig å få senket pH raskt nok.

• Det er lite økonomisk å lagre og flytte på mye vann. Det blir mindre fôr per volum.

• Det blir lett kjøreskader i enga, noe som kan gi både mer ugras og uheldig pakking av jorda.

De beste høsteforholdene er god temperatur, tørre forhold og gjerne litt vind.

Når du skal vurdere tid for slått, bør du vite at artene ikke utvikler seg like raskt, det betyr at de når stadiet skyting til litt ulik tid. Norsk Landbruksrådgiving har satt opp rekkefølgen for når de ulike artene skyter når vekstforholdene er normale.

Engrapp > hundegras > raisvingel > engsvingel > flerårig raigras > bladfaks > timotei

Hvis du har ei blanding med for eksempel engrapp og timotei i enga, betyr det når timoteien er på topp i fôrkvalitet, er engrappen godt over denne toppen.

Antall slåtter varierer fra sør til nord, fra fjord til fjell og mellom sesonger. Ser vi hele Norge under ett, er to eller tre slåtter mest vanlig. Anbefalt tidspunkt for førsteslått bestemmer vi altså ofte ut fra utviklinga. Tidspunktet for de andre slåttene fastsettes etter hvordan temperaturen utvikler seg mellom dem. Da må vi følge med på antall døgngrader for hvert døgn etter slått. Døgngradene i et døgn er gjennomsnitt av temperaturen i dette døgnet. Når vi summerer flere døgn, finner vi det vi kaller varmesum for denne perioden. Det finnes nettsider som beregner varmesummen for deg.

Norsk Landbruksrådgiving har satt opp dette til hjelp for å bestemme slåttetid:

• fire slåtter: ca. 450 døgngrader mellom slåttene

• tre slåtter: ca. 550–600 døgngrader mellom slåttene

• to slåtter: ca. 700 døgngrader mellom slåttene

Hvor lang tid det tar å oppnå for eksempel 550 døgngrader fra førsteslått til andreslått, vil sjølsagt variere etter hvor du bor, og mellom sesonger. Nedenfor finner du eksempel fra 2023 med estimert dato for førsteslått ved begynnende skyting, og dato for andreslått 550 døgngrader senere.

Se filmen, og svar på oppgaver etterpå.

Oppgaver til filmen

1. Forklar forskjellen på direktehøsting og totrinnshøsting.

2. Hva er hensikten med stengelbehandling i en slåmaskin?

3. Hvordan kan du enkelt sjekke rett stubbehøyde?

Fenologisk utvikling

er læren om klimaets påvirkning på planters utviklingsfaser, for eksempel blomstring og frøsetting.

Fôrkvalitet

sier noe om næringsinnhold og energi i fôret.

Døgngrader

i et døgn er gjennomsnitt av temperaturen i dette døgnet. Når vi summerer flere døgn, finner vi det vi kaller varmesum for denne perioden.

Ensilering

er en konserveringsmetode for gras og kløver fra enga.

Direktehøsting

er når vi slår graset i enga, laster det opp og frakter det direkte inn.

Totrinnshøsting

er når vi først slår graset og deretter bruker rundballepresse eller annet utstyr for å få fôret inn. Vi bruker to trinn på prosessen.

Stengelbehandling

er utstyr som kan være montert på slåmaskiner. Hensikten er å knekke/knuse stenglene på gras og kløver slik at det tørker fortere og samtidig gjør det lettere å få pakket graset godt under ensilering.

Stubbehøyde

er lengden på stubben som står igjen i enga etter at du har slått. Normalt er stubbehøyden 8–10 cm.