Ensilering

Surfôr er grovfôr som har gått gjennom en gjæringsprosess, og det er denne gjæringsprosessen vi kaller ensilering. Når vi lykkes med denne prosessen, kan fôret lagres gjennom vinteren slik at dyra får tilgang på godt grovfôr også i vinterhalvåret. En alternativ måte å lagre grovfôret på er å tørke det til høy. Til mjølkekyr velger vi gjerne surfôr framfor høy fordi fôropptaket er høyere, og vi får dermed økt mjølkeproduksjon. Surfôr brukes også til kjøttfe, hest og sau, men det utgjør en mindre andel av fôrrasjonen sammenliknet med til mjølkekyr.

Hva er et godt surfôr?

Et godt surfôr inneholder et sted mellom 25 og 35 prosent tørrstoff. Grasmassen har hatt ei rask fortørking som gir et ønsket høyt sukker- og proteininnhold i fôret. Vi har pakket inn grasmassen slik at det ikke slipper til oksygen, og vi har sørget for at det er et surt miljø ved å tilsette ensileringsmiddel som raskt senker pH.

Vi etterstreber altså et surt miljø uten oksygen. Det vil gi aktive mjølkesyrebakterier. Mjølkesyregjæring gir minst tap av tørrstoff og næring i fôret.

Hva skjer i grasmassen fra slått til ferdig surfôr? Vi kan dele ensileringsprosessen inn i fire faser:

1. respirasjonsfase

2. fermenteringsfase

3. lagringsperiode

4. åpning av silo

1. Respirasjonsfase – aerobe fase

Respirasjonsfasen er den aerobe fasen. Aerob betyr at det er oksygen til stede. I denne fasen er aerobe bakterier, mugg- og gjærsopper aktive. Respirasjonen, som fortsetter også etter at graset er slått, fører til at sukkeret brytes ned til $$ {\mathrm{CO}}_2$$, vann og varme. Enzymene som bryter ned proteinet, er også intakte i denne fasen, og de aerobe organismene bruker næring som vi ønsker å bevare i fôret.

Fordi det er ønskelig med både høyt sukkerinnhold og høyt proteininnhold i fôret, vil vi at denne fasen skal være så kort som mulig. Derfor må vi få oksygenet ut av grasmassen og få pakket den inn raskt.

2. Fermenteringsfase/gjæringsfase

Fermenteringsfasen starter når oksygenet i grasmassen er i ferd med å bli oppbrukt. Da øker antallet anaerobe bakterier, de som kan leve uten oksygen. Før vi får senket pH, dominerer uønskede bakterier som danner smør- eller eddiksyre. Derfor må vi senke pH slik at smør- og eddiksyrebakteriene blir utkonkurrert av mjølkesyrebakterier. Dette er årsaken til at vi som oftest tilsetter ensileringsmiddel i grasmassen, det fremmer nemlig mjølkesyregjæring.

3. Lagringsperiode

Rundt to uker etter pakking er miljøet så surt at også mjølkesyrebakteriene dør ut. Det sure miljøet hindrer vekst av alle bakterier, det anaerobe miljøet hindrer vekst av mugg- og gjærsopper. Etter fire uker er fôret det vi kaller lagringsstabilt. Rundballer eller silo bør altså ikke åpnes før det har gått minst fire uker.

4. Åpning av silo og utforing

Ved åpning av rundballer eller silo vil det komme til oksygen i massen. Da er det viktig at vi har pakket godt, for god pakking vil hindre oksygenet i å trenge langt inn i massen.

Ved dårlig pakking og dermed god lufttilgang i utfôringsfasen er det fare for varmgang og redusert kvalitet på fôret. Det er spesielt viktig å unngå dette i plan- og tårnsilo, for der kan store partier ødelegges.

Film: Ensilering av gras (5:10)

Filmen handler om fortørking av gras og ensileringsprosessen.

Surfôret kan lagres i rundballer, plansilo eller tårnsilo. Det er flere faktorer som påvirker hva vi velger av disse tre, og alle har sine fordeler og ulemper.

• Gå aldri ned i en tårnsilo under innlegging av gras uten luftsirkulasjon. Karbondioksid ($$ {\mathrm{CO}}_2$$) fra grasmassen legger seg nederst og fortrenger oksygenet ($$ {\mathrm{O}}_2$$).

• Bruk alltid vernebriller og hansker ved håndtering av ensileringsmidler.

• Bland aldri syrebaserte ensileringsmidler med kofasilmidler.

• Farlige maskiner: Under slått og silolegging er det store og til dels farlige maskiner i bruk. Det er ofte flere personer i arbeid på et mindre område. Ta hensyn til hverandre, hold det ryddig, og kjør forsiktig.