Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Hummer

Den europeiske hummeren er et av våre største krepsdyr. Den vokser imidlertid seint, bare 2–3 cm per år, og hunnene blir først kjønnsmodne når de er cirka 23 cm store. Hummeren trives bare på grunt vann ned mot 40 meters dyp, og vil ha fjell- og steinbunn der den kan finne gode gjemmesteder.

Hummeren lever av muslinger, skjell, kråkeboller, mark og død fisk.

Hummeren gyter om sommeren, og hunnen bærer rognen vinteren over til klekking i juni–juli ett år seinere. Larven svømmer omkring i ca. 3–4 uker og bytter skall flere ganger inntil den søker seg ned mot bunnen. Da er den blitt cirka 18 mm lang.

Fangst og fangstredskaper

Det har skjedd en dramatisk nedgang i hummerbestanden i våre farvann de siste femti åra, og det er derfor innført regler for fredning og for minstemål ved fangst. Den eneste lovlige fangstredskapen er hummerteine.

Det pågår forsøk med å utvikle hummeroppdrett i Norge. Det er en utfordrende art å jobbe med, for hummeren er kannibal, og individene må derfor holdes adskilt. Det drives også havbeite og utsetting for å styrke lokale bestander.

Amerikansk hummer er registrert i våre farvann, men den er uønsket og svartelistet.

Bruk

Hummer selges levende, kokt, dypfryst eller hermetisk. Kokt hummer brukes aller mest , men den kan gjerne tilberedes som kald eller varm rett. Naturell er den smakfull med en godt krydret dressing i stedet for den tradisjonelle majonesen.

Næringsinnhold

Hummer har mye vitamin B12 og vitamin E i tillegg til sink.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Video: Jarle Sten Olsen / CC BY-ND 4.0

Huskelappen

Sesong:

oktober–desember

Størrelse:

Opptil 50 cm og 4 kg

Utbredelse:

Europeisk hummer finnes langs hele norskekysten, men er i dag en rødlisteart, og fisket er begrenset.

Les mer om bestemmelser om hummerfisket på fiskeridirektoratet.no.

Med andre ord:

latin: Homarus gammarus

engelsk: lobster

fransk: homard

tysk: Hummer