Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Hjerteskjell

Hjerteskjell er en familie av muslinger. De har sterkt utbuete, hjerteformede, kraftige skall med tydelige, ofte piggete ribber som går radiært ut fra umbo – derav navnet hjerteskjell.

Skjellet blir født som larve, og da bruker hjerteskjell-larven én fot til å svømme rundt med. Seinere, når larven har fått skall, graver den seg ned og lever nedgravd i sand og mudder fra strandsona og ned til store dyp.

Hjerteskjellfamilien omfatter ca. 100 arter i alle verdenshavene. Sju av artene finnes ved norskekysten, og de tre vanligste hjerteskjellene er vanlig hjerteskjell, glatt hjerteskjell og piggete hjerteskjell. Mange er velegnet som menneskeføde, blant annet vanlig hjerteskjell, som kan spises både rå og kokt. Det høstes en del hjerteskjell i strandsona. Disse skjellene ligger nedgravd like under sandoverflata. De kan høstes med spade eller rive på lavvann. Hjerteskjellene må stå i reint vann et døgn eller to for å kvitte seg med sand før vi tilbereder dem.

Anvendelse

Hjerteskjellene brukes vanligvis dampet, og gjerne i kombinasjon med annen sjømat – i supper, pastaretter med kremede sauser osv. Hjerteskjellene har god sødme og en fast tekstur. Det er viktig å gi dem en rask varmebehandling, slik at de ikke blir seige.

Næringsinnhold

Hjerteskjell er en god kilde til protein, karbohydrater og jern.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.