Forbrukerkjøpsloven
Forbrukerkjøpsloven gjelder ved forbrukerkjøp. Forbrukerkjøp betyr at en yrkesselger selger en vare til en forbruker som skal ha varen til personlig bruk. Da er selgeren profesjonell, mens kjøperen ikke er det.
Les forbrukerkjøpsloven hos Lovdata.
Forbrukerkjøpsloven gjelder ikke ved kjøp og salg mellom to privatpersoner. Da er det kjøpsloven som gjelder.
Forbrukerkjøpsloven § 15 sier at en vare skal være slik kjøperen har avtalt med selgeren. Kjøperen har krav på at varen har de egenskapene og den holdbarheten som selgeren har opplyst om i annonser, på plakater, på vareemballasjen og lignende.
Forbrukerkjøpsloven § 15 sier også at dersom det ikke er avtalt noe spesielt, har kjøperen krav på at varen har samme egenskaper og holdbarhet som tilsvarende varer.
Reklamasjonsretten, som følger av forbrukerkjøpsloven, gir kunden rett til å klage på mangler ved en vare innen en bestemt tidsfrist, normalt to år.
Mangel
Hvis varen ikke samsvarer med det som var avtalt, eller det kjøperen kan kreve etter loven, har varen en mangel – se forbrukerkjøpsloven § 16. I så tilfelle kan kjøperen kreve at du som selger leverer en ny vare, retter feilen, gir prisavslag, hever kjøpet eller gir erstatning.
Forsinkelse
En forsinkelse er hvis du som selger ikke leverer varen til avtalt tid. Ved forsinkelse kan kjøperen holde tilbake betalingen fram til varen er levert – se forbrukerkjøpsloven § 19. Dersom forsinkelsen er stor, kan kjøperen heve kjøpet. Det vil si at kjøperen kan bryte avtalen og kreve tilbake det vedkommende eventuelt har betalt, inkludert forsinkelsesrente fra tidspunktet kjøperen betalte.
Bevisbyrde
Loven sier at man skal regne alle feil som oppstår de første seks månedene etter kjøp, som fabrikkfeil hvis ikke selgeren beviser noe annet. Du som selger har bevisbyrden, det vil si plikt til å skaffe bevis, for at feilen ikke skyldes fabrikken. Etter de seks første månedene er det vanligvis forbrukeren som har bevisbyrden.
Hvis en forbruker kjøper en ny vaskemaskin og det i løpet av de første seks månedene viser seg å være en feil med denne, regnes dette altså i utgangspunktet som en fabrikkfeil. Hvis du som selger derimot mener at feilen skyldes at forbrukeren har handlet uaktsomt, må du kunne bevise at det er tilfellet.
En feil er ikke nødvendigvis en mangel
Kunder må regne med feil på varer som kommer av slitasje og uforsvarlig eller unormal bruk. Slike feil er ikke mangler. Finner du som selger ut at dette er årsaken til feilen med en vare, må kunden selv betale for en eventuell reparasjon.
Hvis du som selger derimot har holdt tilbake viktige opplysninger, eller hvis varen ikke har de egenskapene du har opplyst om, er det snakk om en mangel.
Hvis kunden oppdager at noe er feil med et kjøpt produkt, må hun eller han melde fra til selgeren i rimelig tid. Det vil alltid være tilstrekkelig at kunden klager (reklamerer) innen to måneder etter å ha oppdaget feilen.
I tillegg må kunden overholde de absolutte klagefristene. Hovedregelen er at kunden må legge fram klagen senest to år etter at produktet ble overtatt. Dersom produktet er ment å vare vesentlig lenger enn to år, er klagefristen fem år. Dette gjelder varer som for eksempel møbler, biler, mobiltelefoner, radio- og tv-apparater og byggevarer.
På Forbrukertilsynet sine hjemmesider finner du mer informasjon om reklamasjonsrettigheter og hvilke krav kunden kan stille til produkter. Se for eksempel på nettsiden "Har du en sak?" (forbrukertilsynet.no). Her finner du både informasjon om hvordan man går fram for å klage, og eksempler på klageskjemaer.
Guoskevaš sisdoallu
Når du selger et produkt som har en feil eller en mangel, har kunden rett til å reklamere på produktet.