Bærekraftige desserter

Mange desserter smakes til med vanilje. Vaniljestang er forholdsvis dyrt og langreist, men det er mulig å bruke stangen flere ganger.

• Hvis du bare skal bruke frøene, kan du pakke inn selve stangen i plast og tilsette den i en smete neste gang du skal lage is.
• Hvis du bruker både frø og stang, for eksempel til en panna cotta, kan du fiske opp igjen stangen, skylle den godt og bruke den en gang til. Det er fortsatt mye smak igjen i stangen selv om den er kokt en gang.
• Du kan også tørke stangen helt etter at du har brukt den 1–2 ganger, og kjøre den sammen med melis i en foodprosessor. Da har du laget ditt eget vaniljesukker. Dette er god ressursutnyttelse av vaniljestangen.

Mange desserter blir laget på basis av frukt og bær. Det gir oss en god anledning til å bruke opp frukt og bær som er litt over toppen, men ikke råtten eller muggen. Godt modnet frukt og bær passer ypperlig til å lage puré av. Denne kan brukes til sorbé og coulis. Du kan også koke det til syltetøy, en kompott eller mos som kan brukes som fyll i bakverk eller kaker. Hvis du ikke får brukt opp frukten eller bærene med en gang, kan du kutte dem i biter og fryse.

Når vi planlegger dessertmenyene, er det lurt å bruke frukt og grønnsaker som er i sesong. Ved å lage og spise mat etter hvilken årstid det er, bidrar vi til et bedre miljø, fordi vi da bruker mindre ressurser på kjøling, frysing og transport av maten og reduserer behovet for import av varer.

Har vi god kontakt med leverandører eller lokale bønder, er det mulig å skaffe frukt og bær som ikke har god nok kvalitet til å selges i butikk, men som likevel har masse potensial til å bli til gode og smakfulle desserter.

Når vi produserer desserter, brukes ofte bare plommene eller bare hvitene av egget. Det er dumt å kaste restene, så planlegg heller neste dessert slik at du får brukt hele egget. Hvis du merker plommene eller hvitene godt med antall og dato, er det enklere å bruke dem i andre desserter. Det kan uansett være greit å vite at

• en desiliter tilsvarer fire eggehviter
• én spiseskje tilsvarer én eggeplomme

Eggehviter

Eggehviter som er til overs, kan fint settes i kjøleskapet og brukes neste gang du har bruk for dem. De tåler å stå opptil to uker før kvaliteten forringes. Det går også fint an å fryse eggehviter og ta dem opp når du har bruk for dem. Eggehvitene beholder egenskapene sine selv etter frysing, og de kan stivpiskes til for eksempel marengs. Av marengs kan du lage pavlova eller pikekyss.

Andre ting vi kan bruke eggehviter til, er nøttebunn, marsipan, kransekake, makroner, kokosmakroner, kokosboller – eller kake og trollkrem. Vi kan også tilsette stivpiskede eggehviter i formkaker for ekstra luftighet.

Eggeplommer

Eggeplommer bør brukes i løpet av et par dager, eller så bør de røres sammen med litt sukker og fryses. Vi bruker eggeplommer når vi lager is, karamellpudding, crème brûlée, vaniljesaus eller vaniljekrem, eggekrem og fruktcurd for å nevne noe.

Vi kan også erstatte ett egg med to eggeplommer i for eksempel vafler, pannekaker og sveler.

Rester av sukkerbrød, kaker, boller og annet bakverk kan brukes i en saftig brødpudding, til punsjboller eller cake pops.

Rester av småkaker, julekaker, kjeks og lignende kan vi smuldre opp og bruke som litt ekstra sprøtt på andre desserter. Alternativt kan vi bruke det i en bunn til ostekake eller legge det lagvis med frukt og bær i et glass som en egen dessert.

I mange desserter bruker vi kakao eller sjokolade. Det er ikke mulig å dyrke kakao i Norden, og vi er derfor avhengige av å importere kakao fra andre land. Det er flere utfordringer knyttet til kakaoproduksjonen: det forekommer ofte barnearbeid i produksjonen, og tilgangen på kakao er truet, blant annet på grunn av klimaendringer og gamle trær med små avlinger. Ved å være bevisst på hvilke kakaotyper vi bruker, og velge typer som er dyrket med hensyn til mennesker og miljø, kan vi være med på å sikre en rettferdig handel og en bærekraftig råvareproduksjon.