Vinbegreper

I samtaler om vin hører vi ofte ordene garvestoff, garvesyre og tannin. Disse tre ordene beskriver det samme. Tannin kommer fra skallet, stilken og kjernene i druen og fra fatlagring. Tanninet gir en litt snerpende, tørr følelse i munnen når du smaker på vin – litt av den samme følelsen du får når du smaker på en tepose. Det smaker med andre ord litt tørt og bittert. Tannin gir vinen struktur og bidrar til å "rydde opp" i munnen etter kjøtt og fett.

Begrepet "friskhet" brukes om den forfriskende smaken som syreinnholdet i vinen gir. Tenk på hvordan det føles når du smaker på sitron. Syre er en viktig grunnsmak i mat og vin. Den gjør at maten eller vinen ikke oppleves som tung, flat eller kjedelig. Friskhet graderes i lite frisk når man nesten ikke kjenner syresmaken, ganske frisk når syresmaken er tydelig, og frisk når syresmaken er helt sentral.

Dette begrepet bruker vi om inntrykket vi får av søt smak i vinen. Sødmegraden i vin går fra tørr via halvtørr til halvsøt og søt.

Når vi snakker om en tørr vin, betyr det i denne sammenhengen at vinen ikke har sødme fordi alt sukkeret er omdannet til alkohol. Dette kan være litt forvirrende, for en vin kan smake tørt selv om den har litt restsukker i seg. Det kan nemlig hende at vinen inneholder så mye syre at vi ikke kjenner smaken av sukkeret.

Selv om vi stort sett bruker begrepet om hvitviner, finnes det også rødviner med sødme. En halvtørr vin kjennes ganske søtlig ut i munnen, mens søt vin er dessertvin. De fleste hvitviner er tørre, men ofte finner vi litt sødme i en del viner fra Tyskland. De er da halvtørre.

Alkohol er resultatet av gjæring, og en vin med høy alkoholprosent vil gi en litt varm følelse bak i munnen. Alkohol kan også smake litt søtt.

Fylde handler om at vinen føles tung og rik i munnen. Alkohol, tannin og fruktkonsentrasjon bidrar til fylde. For å gjøre det veldig enkelt kan du tenke på saft og vann, og hvordan blandingsforholdet mellom dem gir forskjellige opplevelser av fylde når du drikker. Fylde sier noe om vinstil, ikke om det er god eller dårlig kvalitet på vinen. Graderingen går fra lett fyldig via ganske fyldig til fyldig.

Vi kjenner mer enn grunnsmaker når vi smaker mat eller vin. Aromaer oppfatter vi gjennom nesen når vi lukter på vin. Aromaene i vin kan for eksempel være dufter som minner om frukt, blomster, krydder eller urter. Aromaene i vinen dannes av egenskaper ved druen og dyrkingen, og under produksjon og lagring.